torsdag 7. januar 2010

Bruno - magiens martyr

Det er verken dokumentert, og antagelig uansett umulig, at italieneren Giordano Bruno ble henrettet for å ha hevdet at jorden gikk rundt solen og at verdensrommet var uendelig.

Slikt forhindrer ikke Halvor Tjønn i Aftenposten (som har vært ute med Bruno-stoff før) i Dsjengis Khans sønnesønn ville tvinge paven i kne å avslutte en ellers bra artikkel i dag med at
Nok et interessant aktstykke man kan lese på Vatikanarkivets hjemmeside, er en oppsummering av rettssaken mot dominikanerpresten Giordano Bruno fra året 1597. Bruno nektet hardnakket å innrømme at hans lære om at jorden roterte rundt sin egen akse og gikk i bane rundt solen, stred mot Den hellige skrift. Da han nektet å medgi kjetteri, ble han brent på bålet den 17. februar i året 1600.
Dette blir ikke sannere av at det inngår i Den stor fortellingen om Kirkens Kamp mot Vitenskapen  og dermed klinger riktig for mange.

Mer spesifikt stammer antagelig forestillingen fra en liste som vi vet at jesuittprofessoren Robert Bellarmine (1542-1621) laget basert på over 600 siders dokumentasjon. Han endte med å skrive ned åtte utsagn som kunne regnes som heretiske, men listen har ikke overlevd.

Vi kan gjøre mer kjetterske ting enn å sitere James Hannam fra God’s Philosophers. How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science.
De som forestiller seg at Bruno var en martyr for vitenskapen antar at hans støtte av at jorda beveget seg, og av at universet var uendelig, stod på listen. Det er umulig. [Kopernikanisme ble ikke] erklært som heresi før i 1616 og tanken om et uendelig verdensrom var bare et ekko av kardinal Nicholas Cusanus. Begge oppfatningene ble diskutert i inkvisisjonens dokumentasjon, men det beviser på ingen måte at de dermed formelt sett ble ansett som heretiske .
I realiteten var Bruno var en betydelig eksponent for den okkulte idéstrøm som stod så sterkt i renessansen. Var han en martyr for noe, var det for et magisk verdensbilde.

Men slike mundane ting som fullstendig mangel på dokumentasjon, og det av umulige konklusjoner, er tydeligvis fortsatt ikke til hinder for at Bruno fremstilles som martyr for vitenskapen.

Hvilket beviser at hans navn fortsatt har magisk kraft.

6 kommentarer :

Anonym sa...

Hvordan skal vi tolke f.eks. dette:

http://asv.vatican.va/en/doc/1597.htm

Tenker spesielt på:

"In the same rooms where Giordano Bruno was questioned, for the same important reasons of the relationship between science and faith, at the dawning of the new astronomy and at the decline of Aristotle’s philosophy, sixteen years later, Cardinal Bellarmino, who then contested Bruno’s heretical theses, summoned Galileo Galilei, who also faced a famous inquisitorial trial, which, luckily for him, ended with a simple abjuration."

(dette er også sitert på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Giordano_Bruno#Imprisonment.2C_trial_and_execution.2C_1592.E2.80.931600)

Her kan det jo virke som om idéene hans om "vitenskap" spilte noen rolle.. (men en kan vel, og bør vel, innvende at Bruno slettes ikke hadde noen vitenskapelige grunner for sine meninger, men at de snarere var basert på hans "filosofiske" idéer)

Bjørn Are sa...

Jeg vil tolke dette som skrevet av andre enn vitenskapshistorikere, og av noen som nikker til legenden om Bruno. Det viser vel bare hvor fast dette sitter.

Det er ikke kildegrunnlag for å si at rettsakene var "for the same important reasons of the relationship between science and faith", noe som understrekes av hans biograf Yates (Se "Modernitetens okkulte inspirasjon. Giordano Bruno og arven etter Hermes Trismegistos" av Frances A. Yates, Pax forlag 2001) og en rekke andre som har sett på kildene i saken.

Anklagene synes istedet å handle om okkultisme/panteisme og farlige politiske allianser. Det hjalp ikke at han ble grepet i bløff (frasa seg sine teser, men sendte i skjul samtidig et brev til paven der han forsvarte dem).

Peter sa...

Jeg synes det er litt rart at Vatikanets egen nettside ikke har nyansene i orden.

Bjørn Are sa...

Jeg også. Lurer virkelig på hvilke hemmelige kilder de sitter på som forteller at det var dette som lå til grunn for at Bruno ble dømt.

Flott om Vatikanet kunne røpe det.

Inntil de gjør det holder jeg meg i min naivitet til oppfatningen at dette ikke er skrevet av noen vitenskapshistorikere.

Det forundrer uansett at Vatikanet ikke forteller hvorfor de av oss som tror noe annet om Bruno tar feil.

Yvonne sa...

"Jeg vil tolke dette som skrevet av andre enn vitenskapshistorikere, og av noen som nikker til legenden om Bruno. Det viser vel bare hvor fast dette sitter."


Jeg vil tolke utsagnene dine som desperate forsøk på hvitvasking av kristne. Din selektive kildebruk og virkelighetsfortrengning er så utsøkt at noen burde bruke den som basis for en doktorgradsavhandling om klinisk compartmentalization.

Og forresten, hvis NOEN skal beskyldes for å ha et "magisk verdensbilde", hvem er bedre kvalifisert enn de kristne? Finnes det noe mer okkult enn å tro at kjeks og saft blir til henholdsvis kjøtt og blod fra en demonutdrivende magiker som sto opp fra de døde, kunne gå på vannet og både var sønn og inkarnasjon av en usynlig, universskapende, allmektig, allvitende ånd hvis vilje er ansvarlig for hver eneste mygg som faller til jorden og hvert eneste leptons bane rundt atomkjernene?

Neppe.

Bjørn Are sa...

Yvonne:

Jeg tror det vil være mer fruktbart å dempe diagnostiseringen og heller oppgi konkret hva du mener med min "selektive kildebruk" (hvilke kilder har jeg utelatt?) og "virkelighetsfortrengning" (dette må bety at du sitter inne med annen info enn vitenskapshistorikere om hva som virkelig var bakgrunnen for Bruno-saken).

Jeg kommer ikke til å svare på flere innlegg fra deg, før du begynner å oppgi og diskutere konkrete historiske kilder som støtter dine påstander.

Når jeg bruker ord som "magisk verdensbilde", gjør jeg det slik religionshistorikere tradisjonelt har gjort dette.

Hvis du ønsker å omdefinere begreper for å fremme poeng du tydeligvis er opptatt av, er det selvsagt fritt fram.

Men ikke vent at du skal få aksept for dette, eller kommunisere spesielt godt med de som er genuint opptatt av magi, eller av kristen tro for den slags skyld.