Det er både gledelig og sørgelig når Aftenposten og Forskningsrådet går sammen om å invitere til debatt i Munchmuseet onsdag 17. september om Hvorfor taper vitenskapen?
Som invitasjonen forteller er vi havnet i den ikke helt lystige situasjonen at nesten halvparten av oss avviser eller ikke er klar over hva forskning sier om alt fra vaksiner til konspirasjonsteorier.
40 prosent av oss vil ikke følge myndighetenes råd om influensavaksine, alternativbevegelsen har aldri stått sterkere og på nettet florerer konspirasjonsteoriene.Følgende spørsmål er dermed godt.
Hvorfor når ikke det vitenskapelige miljøet ut med kunnskap, kritisk tenkning og helseråd som er dokumentert?Det er nok mange grunner til dette. Seminarer vil garantert ha hjertesukk om de fleste, basert på solid og bitter erfaring.
Men samtidig kan man mistenke at flere i panelet har blindfelter som viser hvor mye opplagte sannheter styrer hva vi tar til oss av kunnskap - og interessen for å gjøre det.
Nå er ikke dette ment som en kritikk av ett av de mer oppegående paneler jeg har sett på en stund. Når vi kaster stein mot andres manglende evne eller vilje til å ta til seg av etterprøvd kunnskap, sitter nok de fleste av oss i glasshus, eller har i det minste ett glassvindu eller fire.
Likevel er vi altså alle mennesker. Vi har blikk og musikalitet på våre egne fagfelt, men ikke like mye på alle andre. Vi er ikke like kritiske til all kunnskap vi har fått inn med morsmelken. Vi har våre preferanser. Vi har våre fordommer. Sannheter som bryter med disse kan ikke bare være vanskelige å akseptere, de kan være umulige å oppdage.
Prøver man å nå frem, oppdager man hvor tunghørte ører kan være. Det er ikke enkelt å finne opp et høreapparat som virker.
Det er dermed grunn til å dele hjertesukket fra vår gamle venn Tony Christie på Renaissance Mathematicus, og ikke bare fordi det dukket opp samme dag som invitasjonen til seminaret over.
Tim Radford is a science writer who works for The Guardian newspaper. In fact many people consider him the best British science writer of the current crop, not without a certain amount of justification. Because of this I was, as a historian of science, more than disappointed by the opening paragraph of his latest post on the science section of the Guardian’s website, a book review: “The Copernicus Complex by Caleb Scharf review – a cosmic quest”. Radford opens his review with three sentences of which the third caused me to groan inwardly and bang my head in resignation on my computer keyboard.Hvorfor dette behovet for å stønne og stange hodet i bordet?
The Copernican principle changed everything. It was not formulated by Copernicus, who in 1543 proposed only that the Earth was not the centre of the universe, and that the motion of the Earth around the sun could explain the irregularities in the heavens. At the time, ideas like that could get people condemned to the stake. [my emphasis]
Rett og slett fordi vitenskapshistorikere som Tony C. de seneste tiår har understreket igjen og igjen og igjen i fagtidsskrifter og foredrag og bøker og intervjuer og blogger og i det hele tatt at verken Kopernikus eller andre på den tiden stod i fare for noe slik.
Det er en myte. Det er en misforståelse. Vi snakker om historiske misvisninger i stor grad skapt av polemikere på 1800-tallet, forsterket av modernitetens fordommer mot religion i sin alminnelighet og katolikker i særdeleshet.
Så sterke misvisninger at de i dag lever videre uten at man trenger å ha fordommer, selv om de hjelper.
Og det er mye av slik. Dermed er det ikke uten grunn at Tony C. har enda et hjertesukk om Kirkens angivelige krig mot naturvitenskapen.
P.S. If anybody mentions either Giordano Bruno or Galileo Galilei in the comments I will personally hunt them down and beat them to death with a rolled up copy of The Guardian.Når fagfolk sliter med å vinne frem overfor populærvitenskapelige magasiner, NRK, forskningsjournalister, Carl Sagan, Degrasse Tyson og andre seriøse vitenskapspopulariserere, er det ikke underlig om de taper kampen mot vaksinemotstandere og alternativtenkere.
5 kommentarer :
Du viser tydelig hvordan historie og vitenskapshistorie rett som det er taper.
Spørsmålet i debatten, får jeg inntrykk av, er et annet: hvorfor taper naturvitenskapen.
Mulig det er hva de har i tankene, men på norsk betyr vitenskapen ikke naturvitenskapen. Historikere jobber med etterprøvbare kilder, og de som trekker konklusjoner uten disse, eller som her på tross av disse, opptrer uvitenskapelig.
Ingen innvendinger mot det.
Jeg får inntrykk av at du mener noen i panelet du mener har blindfelter her, uten at jeg fant ut hvem.
Nei, har ingen konkrete mistanker, kun erfaring med at minst 4 av 5 tror på mytene, også i slike paneler.
Davidsen
Jeg er ny her.
Hvorfor taper vitenskapen? det må vi ha svar på.
Jeg trodde en gang på vitenskapen i bestemt form entall. Men har senere måttet endre syn og adapterer vel idag heller hva Arne Næss har sagt: "Def: Vitenskap er systematisert viten!"
Da faller meget mer inn under begrepet. Man må godta at Bl.annet Menighetsfakultetet og til og med Dominicanerne på sitt beste bedriver forskning og vitenskap.
Videre har jeg undertiden hatt meget god hjelp med det semantiske av en musikerinne som var frafallen katolikk og hadde orientert seg under New Age med zodiacalastrologi og "Yoga & Meditation" og "Higher learning..." Hun var meget klar og veltrenet på det grunnlag og rede til å kunne forstå hva jeg drev med, musikkakustikk fra Science, og fra empirisk matematematisk naturfaglig fakultets og Hist.Fils ståsted. Altså forskjellig fra smaksføleri og industrialisert dilettantisme, dadaisme og marxisme.
Videre må vi være klar over såkalt "dia- lektisk materialisme" og "Viten- skaaaaaaa- pelig sosialisme."
Oppgaven blir da en annen. man må søke å være fakultært renslig, forskjellig fra bare å slå om seg med "Vitenskapen!" i bestemt form entall i betydningen jeg har rett, jeg er immun og fornuftig og jeg er signet og hellig og realistisk. Eller jeg har den høyere åndelige greia og det har ikke du enda,....
Spinndoktori og sort eller hvit magi og demagogi er såvidt jeg klarer å se tildels åpenbart høyt trenede vitenskaper som krever både innvielse og studier på lukkede "akademier" for at man virkelig skal score og lykkes.
Sjakk regnes som en vitenskap, likeså hasard og bedrageri og pengeutpresseri. Vi snakker også om obscure vitenskaper og paravitenskaper.
Jeg sa en gang "Art must stand on knowledge!" det gjaldt kunsthåndverk. Også der er man uenig. Synsmøreri og dadaisme har ikke det ståsted.
Slett ikke alle er så enige om at fag som ingeniørkunst og arkitektur må være opplyste og renslige og bevisst trenede i forhold til naturfagene og realfagene.
jeg kommer til at LENIN har urett. Vitenskapen har ikke drevet kirken fra skanse til skanse. Forholdet er snarere det motsatte. Først måtte Gallilei settes på index og forbys som trening for konfirmantene i 200 år, først da hadde Voltaire og Lenin lett spill. Først må naturbegrepene forhånes og forbys, først da er det sjanse for at Gudsbegrepene også rakner, som om det var to sider av samme sak eller til og med samme sak.
Idag er det kanskje motsatt. Først må Dawkins misjonere intenst, først da har også klimasurrealistene lett spill. Først må folket trenes som blinde og bokstav- tro, skrift- tro troere, på trynet i et gølv og med rompa opp under en takhøyde innenfor vegga med mikkrofoner i vegga og guden oppe på et bøttekott i den syvende himlingen strengt i skjul, først da kan man trygt begynne å slåss mot og slingre med jordakselen og vannstanden og calorimeteret og bestride stearinlysets elementære fysikk og slå på med alternativene.
Legg inn en kommentar