Nå har hun ikke lest boken, men hun synes ihvertfall det er
litt interessant at det nettopp er to ikke-troende Jesusforskere som tar diskusjonen om Jesus har levd (og som avviser myte-perspektivet). Verken Casey eller Ehrman presenterer seg som kristne. Casey caller seg 'independent', mens Ehrmann foretrekker å kalle seg både agnostiker og ateist (noe som betyr at han ikke vet om det finnes noen Gud, samtidig som han ikke tror Gud finnes).Leser hun boken, vil hun oppdage at Casey flere steder forteller han er ateist, og legger til at det likevel ikke har vært vanskelig å bli akseptert av kristne forskere.
Siden forskning er forskning, handler ikke dette om livssyn, men om lærdom. Det handler om å koble normale historiske metoder med kunnskap om kilder, språk og kulturer, samt noenlunde selvinnsikt om egne briller og preferanser
Hun vil også oppdage annet interessant. I den opprinnelige bloggen uttrykte Brekke Møller at
Jeg synes dette er en fascinerende måte å se ting på. Kan Price ha rett? Det er ingen tvil om at mange fortellinger som Jesus ser ut til å være utformet etter gamle mønstre. Dessuten har vi ingen spor etter Jesus fra hans egen tid. De første kildene om ham er minst noen tiår yngre, og Price mener disse ikke er til å stole på.Nei, sier en ateist som Casey, med støtte av en annen forsker som også er ateist, James G. Crossley.
De første kildene er ikke "minst noen tiår yngre" enn Jesu tid. Den eldste større kilden er Markus-evangeliet som Casey argumenterer for er fra tidlig på 40-tallet - basert på språklige og kulturelle spor som når dette passer best inn i jødisk historie.
Vi har muligens også enda eldre kilder i deler av stofftilfanget som (i følge Casey feilaktig) oppfattes som ett Q-dokument (stoffet som er felles for Lukas og Matteus, men som ikke finnes i Markus). Han har i noen tiår har argumentert for at dette i realiteten er mange kilder fra flere hold, noen opprinnelig på arameisk, andre på gresk.
Casey er ikke nådig med "amerikanske forskere" som i stedet lager hypoteser om historiske lag i "Q" og ut fra dette teorier om grupper med ulike syn på Jesus.
Casey er ikke mer nådig med dem som hevder at Jesus ikke har eksistert. Han viser med mange eksempler hvor dårlig de forstår forskningen (noe som ikke er underlig siden kun en halv håndfull har noenlunde relevant utdannelse), ikke behersker språkene (særlig arameisk), ikke kjenner godt nok til jødiske forhold - og har alt for mange økser å slipe.
Ikke minst kommer dette frem i innledningen når Casey viser at de mest kjente Jesus-myterne stort sett er forsmådde fundamentalister som Robert Price eller ateistaktivister som Richard Carrier (som til og med sponses av andre ateister).
Blant andre ting Casey viser veldig tydelig er betydnigen av å forstå at dette er det han og andre forsker kaller for høykontekst-kulturer. På samme måte som avisoverskriftene i dag ikke forteller at det var langrennstafett Northug spurtet Norge inn til seier i, trengte ikke Paulus å fortelle at det var i Jerusalem Jesus ble korsfestet.
Hadde Paulus stadig måtet gjøre dette, ville det virket mistenkelig. Hvorfor så stort behov for å overbevise om en så enkel sak som at det skjedde i Jerusalem?
Dess mindre man ser av konteksten, dess mindre ser man hvor tidlig og tydelig tekstene viser at Jesus ikke er en kristen konstruksjon, men en fullblods palestinsk jøde i første del av det første århundre.
Men nå er altså heller ikke Casey en kristen konstruksjon. Dermed opplever Brekke Møller det naturlig å spørre
Hvor er de kristne forskerne? Har de ikke sett spørsmålet om Jesu eksistens som viktig nok? Eller våger de ikke gå inn i spørsmålet? Det siste ville jeg i så fall ha en viss forståelse for. Da jeg åpnet denne bloggen med innlegget 'Har Jesus virkelig levd?' — både for å vise at forskningssituasjonen har endret seg de siste 10-15 år, og for å gi eksempler på hvor fascinerende enkelte myte-argumenter kan være — ble det storm.Nei, når det ble storm var grunnen ikke at manglende evne til å se stoffet som "viktig" eller "fascinerende", men at saken ble presentert uten motforestillinger eller kontekst.
Sagt på en annen måte tviler ikke vi som har diskutert temaet med ulike varianter av konspirasjonsteoretikere, New Agere og nye ateister i mange år på at spørsmålet er "viktig nok".
Men behovet er altså ikke å få gjentatt at en forsker setter spørsmål ved om Jesus har eksistert.
I stedet hadde det vært nyttig å presentere hva den brede hovedstrømmen av forskere og forskning på feltet kan si om Jesus, fra Sanders til Wright, Dunn til Theissen, Bauckham til Evans.
Når debatten er flere hundre år gammel med de underligste teorier, og det er blitt levert det ene oppgjøret etter det andre med dette i generasjoner, bør forskere på MF formidle denne.
Det er kort sagt mer enn nok av bøker å hente stoff fra, om man er interessert i hva kristne forskere mener.
Blant de nyeste og beste er
- Jesus Outside the New Testament: An Introduction to the Ancient Evidence, Eerdman, 2000
- Reinventing Jesus, av
- The Jesus Legend: A Case for the Historical Reliability of the Synoptic Jesus Tradition av , Baker Academic, 2007
- Fabricating Jesus: How Modern Scholars Distort the Gospels av
- The Historical Jesus: Five Views, redigert av James K. Beilby, IVP Academics 2009, med bidrag fra et såpass bredt spekter som Darrell Bock, James D. G. Dunn, Luke Timothy Johnson, John Dominic Crossan og, ja, Robert M. Price
2 kommentarer :
Er Price en fundamentalist? På hvilken måte kan han kalles det?
mvh
Stig
For å formulere poenget klarere handler Caseys poeng om at de er frafalne fundamentalister. Altså kommer fra en fundamentalistisk bakgrunn og ikke klarer å løsrive seg fra den mentaliteten. Man tenderer dermed til å se på Bibelen som enten eller, enten helt feil eller helt sann.
I stedet for å forholde seg seriøst til normale forskere som Casey og lese tekstene i lys av innsikt om jødisk kultur, arameisk osv., dels feilleser man dem, dels misforstår og dels tar man påvirkning av senere tillegg til inntekt for at vi ikke kan stole på noe som helst.
Legg inn en kommentar