Dette kalles for Dunning-Kruger-effekten som er en betegnelse om personer uten tilstrekkelig kompetanse til å se at de ikke forstår et fag eller andres argumenter basert på dette faget.
Man innbiller seg at man behersker et emne, eller oppfatter på feil grunnlag at man i hvert fall gjør det mye bedre enn de fleste.
For det første har man en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse. Er man kompetent på ett felt, tror man at man derfor er kompetent på andre, eller på felt man tror egentlig handler om det samme.
Dermed er man et lett bytte for myter og misforståelser, fordommer og feilslutninger, som selv om hver av dem kan være små eller latterlige, til sammen kan føre til store misvisninger i forståelsen av historien, tenkesett eller fagfelt.
For det andre klarer man ikke å se at andre har mer kompetanse eller er flinkere.
For det tredje klarer man ikke å se hvor mye på villsporenes jorde man selv er.
Det hjelper ikke om man i tillegg er kranglefant eller sterkt ideologisk engasjert eller misliker noen som pesten.
I diskusjoner med slike personer er det alltid interessant hvilke strategier som brukes. Det varierer selvsagt en smule eller to fra person til person, men handler ofte om noen av de følgende:
- I stedet for å vise til anerkjente studier eller fagpersoner, trekker man fram tilfeldige sitater fra internett, mistenkeliggjør eller bare lar være å forholde seg til slikt.
- I stedet for å begrunne egne meninger bedriver man ulike former for hersketeknikk.
- I møte med kritikk slenger man ut nye og helt andre påstander.
- Man svartmaler motstandere eller noen man tror meningsmotstandere lener seg mot.
- Man siterer fra bøker man ikke har lest og misforstår hva de egentlig sier.
- Man aksepterer ikke saklig og presis tilbakevisning, og enda mindre sarkastisk.
- Man er mer utholdende i debatten, slik at man alltid kan få siste ordet.
Muligens forstår du at dette ikke blir det siste vi kommer til å si om denne saken.
6 kommentarer :
Politikere og byråkrater har et særlig oppdrevet Dunning-Kruger syndrom, i særdeleshet i deres tro på hvordan andres liv bør organiseres best mulig...
Sett Jon Hustad, du også;-)
Det gjelder nok mange som må lene seg til eksperter uten å ha forutsetning for å forstå hva ekspertene sier.
Resultatet blir ikke bedre om man følger opp med å overstyre andres liv i Alle Gode Hensikters (TM) navn.
Frøken bygdeskolelærerinne Ørjasæther gjorde en heller..forknytt figur.
Programmet ble krampaktig, tamt heseblesende.
Selvom Hustad fikk pirket litt under overflaten i boligdelen, ble i alle fall jeg sittende med følelsen av at helsedirektøren hadde mer intelligent å si relativt til den vinklingen Hustad og Ørjasæther hadde lagt opp til. Hvis de ville ha vært mer "høyrevridd", så burde de heller problematisert formynderiviljen bakom holdningskampanjer som sådan (snarere enn eventuell virkning), et punkt Pleym Christensen på liberaleren.no nevner i sin anmeldelse.
John Cleese snakker noe om det i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=x8Afv3U_ysc
Det er virkelig frustrerende å møte folk med totalt mangel på faglig ydmykhet (dunning-kruger syndrom). Ikke sjeldent å se personer på debattforum og ellers i media (politikere som nevnt) med disse kjennetegnene. Dunning-kruger syndrom er vel kanskje innenfor det man kan kalle kognitiv "bias" (?).
Det syndromet sammen med en annen kognitiv "bias", såkalt "Backfire effect" er jo toppen av kransekaka når man skal diskutere med andre mennesker - dvs. at troen på det opprinnelige standpunktet blir ofte sterkere når det kommer nye bevis og argumentasjon mot dette standpunktet.
Mennesket kan få mye rart for seg i sin egen virkelighet, og det er slitsomt når folk er helt uinteressert i å sette seg inn i andres argumentasjon. Det er som det sies, språk skapes i samhandling - med andre ord har språkmottakeren mye makt og kan tolke det han hører til sine egne fordeler i nesten enhver situasjon.
Vet ikke om jeg våger å tolke dette til mine egne fordeler, men det stemmer med mye empiri fra forsøk på diskusjoner med folk som påstår merksnurrige ting. Det er vel omtrent slik at dess mer noen er på jordet, dess sterkere er tendensen.
Heldigvis hender det at noen leser seg opp eller får studiepoeng, og kan gå tilbake på ting, så dette er ikke alltid kronisk.
Legg inn en kommentar