fredag 4. mai 2012

Alt du vet er feil

Det mangler ikke på analyser av fremveksten av det moderne samfunn.
Med opplysningstiden og den teknologiske og vitenskapelige revolusjonen som vokste ut av ruinene av middelalderens mørke skilte vitenskapene seg fra religion og overtro. Gjennom hele middelalderen var vitenskapen kontrollert av kirken og den frie tanken levde under trange kår og måtte tilpasses et fastlåst religiøst verdenbilde. Kopernikus forslag om at jorden er rund ble tatt dårlig i mot fordi det rokket med et velfungerende og innarbeidet verdenbilde og maktforholdene i samfunnet. Naturvitenskapen og selvstendig tenkning gikk seirende ut av konflikten og dannet grunnlaget for et nytt verdensbilde. Religion ble fordrevet til privatlivet og fikk stadig mindre med den objektive virkeligheten å gjøre.
Nei, denne blandingen av karikatur og stryk til historieprøven er ikke hentet fra nyateister som Richard Dawkins eller Sam Harris, eller engang PZ Myers, men fra blogginlegget Er alt du vet om astrologi feil? av den norsk astrologen Christian Paaske.

Som altså kritiserer Dagbladet for ikke å kunne nok om astrologi.
Mens astrologer respekterer astronomer er ikke respekten gjensidig. Der i gården ses astrologi på som gammel overtro og underholdning i ukeblader og aviser og knapt noe å ta på alvorlig. Likevel er astrologi jevnlig under angrep fra vitenskapelige skeptikere, og oftest helt uten de mest elementære kunnskaper om astrologi. Sist ut var Dagbladet som slo stort opp at «Alt du vet om astrologi er feil».
Nå er det nok liten tvil om at Dagbladet kan mindre om astrologi enn Paaske, men det er nok ikke helt der debatten står om hvorvidt astrologi virker (hvilket det altså ikke gjør, enten man nå tar hensyn til noe så kjedelig som tester eller bare tenker på de i klassen som er født på noenlunde samme dag. Noe som ikke er rart siden vi påvirkes av langt sterkere lut enn fjerntliggende planeter og stjerner, fra lyset i taket i fødestua til jordstråling, strømnett og det som måtte være av trådløse nett i området (uten at heller dette påvirker merkbart)).

Mens det altså påvirker noen mere smuler når en astrolog med den ene hånden slår fast at Dagbladet ikke kan tolke astrologiens tegn og med den andre hånden (eller forsåvidt sikkert den samme) viser at han ikke kan tolke historiens tegn.

Selv om det altså bekrefter Davidsens første lov: Alt du vet om middelalderen er feil.

Muligens har det å gjøre med astrologens personlige profil, men vi kan likevel ikke skylde på ascendanten når astrologen skriver om vitenskap.
Religion ble fordrevet til privatlivet og fikk stadig mindre med den objektive virkeligheten å gjøre. Nå er vitenskapen blitt den nye religionen, fordi det er den folk flest tror på, og her hentes svarene på de evige spørsmålene om livets opprinnelse og meningen med livet. Om Gud skapte verden på syv dager, eller det oppstod ved The Big Bang er begge mytologier. Livets mysterium står fortsatt like ubesvart.
Nå er det ikke umulig å støtte første og siste setning sånn noenlunde, litt avhengig av hva vi mener med begrepene. Det forhindrer ikke at de to setningene i mellom er surr. "Vitenskapen" (hva nå den er) forteller ikke noe om meningen med livet, rett og slett fordi det eneste den kan si noe om er den delen av virkeligheten som kan måles og veies, direkte eller indirekte. Og mening er altså et begrep uten måleenhet.

Men dette er ikke den eneste kortslutningen. Å si at en skapelse på "syv dager" og Big Bang er "begge mytologier" må bety at det finnes verktøy som kan fortelle oss dette. Og der er det for førstnevnte ikke enkelt å komme unna noe som heter naturvitenskap, som altså så langt har konkludert med denne lydløse eksplosjonen Big Bang for 13.7 milliarder år siden.

Men hva slags verktøy brukes til å si at også Big Bang er mytologi?

Det kan ikke være naturvitenskap, om man da ikke skulle hevde at all naturvitenskap er mytologi. Har man først innledet med å fortelle at den "vitenskapelige revolusjonen som vokste ut av ruinene av middelalderens mørke skilte vitenskapene seg fra religion og overtro", er det lettere selvmotsigende om man i neste åndedrag hevder at også naturvitenskapens konklusjoner er ... mytologi, et uttrykk som altså smaker noen fedd av "religion og overtro".

Eller middelalderens mørke, som det kalles på folkemunne.

Astrologen har med andre ord ikke bare noen sort hull i sin historiekunnskap, men også i sin logikk.

Noen har sikkert laget en lov om det også.

8 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

I dette tilfelle er det nesten overraskende hvordan Davidsens første lov samsvarer med Wizard's First Rule...

Bjørn Are sa...

Noen burde lage en lov om det.

Anonym sa...

Skulle vel tro at vitenskapsfilosofen Th. Kuhn (og hans likesinnede) ville kunne anse "The Big Bang Theory" som uttrykk for en moderne mytologi.

N.N.

Bjørn Are sa...

Tja, kun i den grad de oppfatter all vitenskap som "mytologi".

Kuhn gjør vel ikke det, hans paradigmebegrep har andre poenger.

Det er forskjell på noe som blir hevdet uten data eller forskning (selv om det kan være rett) og noe som er mulige og/eller gode tolkninger av data og forskning (selv om det kan være feil).

Anonym sa...

Vel, som legmann er jeg ikke i stand til kontrollere noen av de data/observasjoner som "The Big Bang Theory" angivelig bygger på. Og siden det er problemer forbindet med all empiri (rent epistemologisk), har jeg ingen problemer med å anse det naturvitenskapelige paradigme som mytologisk. (Men nå har ikke jeg noe imot mytologi heller, da...)

N.N.

Bjørn Are sa...

Da forstår jeg muligens litt mer hvor du kommer fra og at det altså bygger på en begrepsdefinisjon som jeg oppfatter som dårlig og/eller meningsløs.

Du har opplagt rett i at vitenskapelige konklusjoner har en usikkerhet (siden de er basert på empiri og induksjon vil de ha det, ofte kan man dermed til og med kvantifisere denne usikkerheten med sannsynlighetsregning), men å ta steget fra det til å kalle dem for mytologiske er å misbruke begrepene.

Vitenskapelige og mytologiske begrunnede konklusjoner er kort sagt to helt ulike kategorier.

Førstnevnte er i motsetning til sistnevnte fremkommet og kan kontrolleres og etterprøves ved vitenskapelige metoder/instrumenter/observasjoner og kan/bør løpende vurderes innenfor ulike kvantifiserbare hypoteser og modeller.

Naturvitenskap handler om forsøk på modellbygging og kvantifisering av naturen, mytologi om mer kvalitative ting (mening, betydning, symbolikk osv.).

Forskjellen er altså ikke hva som er "feil" eller "rett", "sikkert" eller "usikkert", men hva som er grunnlaget for å havne på hvilke typer mer eller mindre foreløpige konklusjoner.

Jeg har heller ingen ting i mot mytologi, men det er ikke meningsfullt å bruke det ordet om naturvitenskap.

Anonym sa...

Vel, vel... dessverre har vi ikke noe superparadigme hvormed vi kan avgjøre om såkalt naturvitenskap eller klassisk mytologi er kilde til sikker viten. (For øvrig vil jeg fremdeles tro at de aller fleste legmenns forhold til naturvitenskap er temmelig mytespunnet. De færreste av oss har mulighet/evne til å prøve de teoremer som er blitt del av vår kollektive bevissthet.)

Bjørn Are sa...

Vel, hvis du leter etter sikker viten vil du nok slite. Dermed må vi nøye oss med de beste verktøy vi har til å skaffe viten om kvantitative forhold (observasjoner, måleinstrumenter, empiri, falsifiseringer osv., koblet med vitenskapsfilosofiske vurderinger) og de beste vi har for verdier og andre mer kvalitative forhold (premisstenkning, deduksjoner, erfaringer, historiske kilder, filosofiske og teologiske vurderinger osv.).

Hvis du på ramme alvor mener at vitenskap er mytologi antar jeg du like mye mener mytologi er vitenskap. Dermed er det altså ingen måte å skille mellom noen utsagn om det fysiske univers, utover personlige, mytologiske preferanser.

Og altså ingen grunn til å lage biler eller fly ut fra vitenskapelige vurderinger, de kan like gjerne lages ut fra mytologi.