Alt du vet er feil

Det mangler ikke på analyser av fremveksten av det moderne samfunn.

Med opplysningstiden og den teknologiske og vitenskapelige revolusjonen som vokste ut av ruinene av middelalderens mørke skilte vitenskapene seg fra religion og overtro. Gjennom hele middelalderen var vitenskapen kontrollert av kirken og den frie tanken levde under trange kår og måtte tilpasses et fastlåst religiøst verdenbilde. Kopernikus forslag om at jorden er rund ble tatt dårlig i mot fordi det rokket med et velfungerende og innarbeidet verdenbilde og maktforholdene i samfunnet. Naturvitenskapen og selvstendig tenkning gikk seirende ut av konflikten og dannet grunnlaget for et nytt verdensbilde. Religion ble fordrevet til privatlivet og fikk stadig mindre med den objektive virkeligheten å gjøre.

Nei, denne blandingen av karikatur og stryk til historieprøven er ikke hentet fra nyateister som Richard Dawkins eller Sam Harris, eller engang PZ Myers, men fra blogginlegget Er alt du vet om astrologi feil? av den norsk astrologen Christian Paaske.

Som altså kritiserer Dagbladet for ikke å kunne nok om astrologi.

Mens astrologer respekterer astronomer er ikke respekten gjensidig. Der i gården ses astrologi på som gammel overtro og underholdning i ukeblader og aviser og knapt noe å ta på alvorlig. Likevel er astrologi jevnlig under angrep fra vitenskapelige skeptikere, og oftest helt uten de mest elementære kunnskaper om astrologi. Sist ut var Dagbladet som slo stort opp at «Alt du vet om astrologi er feil».

Nå er det nok liten tvil om at Dagbladet kan mindre om astrologi enn Paaske, men det er nok ikke helt der debatten står om hvorvidt astrologi virker (hvilket det altså ikke gjør, enten man nå tar hensyn til noe så kjedelig som tester eller bare tenker på de i klassen som er født på noenlunde samme dag. Noe som ikke er rart siden vi påvirkes av langt sterkere lut enn fjerntliggende planeter og stjerner, fra lyset i taket i fødestua til jordstråling, strømnett og det som måtte være av trådløse nett i området (uten at heller dette påvirker merkbart)).

Mens det altså påvirker noen mere smuler når en astrolog med den ene hånden slår fast at Dagbladet ikke kan tolke astrologiens tegn og med den andre hånden (eller forsåvidt sikkert den samme) viser at han ikke kan tolke historiens tegn.

Selv om det altså bekrefter Davidsens første lov: Alt du vet om middelalderen er feil.

Muligens har det å gjøre med astrologens personlige profil, men vi kan likevel ikke skylde på ascendanten når astrologen skriver om vitenskap.

Religion ble fordrevet til privatlivet og fikk stadig mindre med den objektive virkeligheten å gjøre. Nå er vitenskapen blitt den nye religionen, fordi det er den folk flest tror på, og her hentes svarene på de evige spørsmålene om livets opprinnelse og meningen med livet. Om Gud skapte verden på syv dager, eller det oppstod ved The Big Bang er begge mytologier. Livets mysterium står fortsatt like ubesvart.

Nå er det ikke umulig å støtte første og siste setning sånn noenlunde, litt avhengig av hva vi mener med begrepene. Det forhindrer ikke at de to setningene i mellom er surr. "Vitenskapen" (hva nå den er) forteller ikke noe om meningen med livet, rett og slett fordi det eneste den kan si noe om er den delen av virkeligheten som kan måles og veies, direkte eller indirekte. Og mening er altså et begrep uten måleenhet.

Men dette er ikke den eneste kortslutningen. Å si at en skapelse på "syv dager" og Big Bang er "begge mytologier" må bety at det finnes verktøy som kan fortelle oss dette. Og der er det for førstnevnte ikke enkelt å komme unna noe som heter naturvitenskap, som altså så langt har konkludert med denne lydløse eksplosjonen Big Bang for 13.7 milliarder år siden.

Men hva slags verktøy brukes til å si at også Big Bang er mytologi?

Det kan ikke være naturvitenskap, om man da ikke skulle hevde at all naturvitenskap er mytologi. Har man først innledet med å fortelle at den "vitenskapelige revolusjonen som vokste ut av ruinene av middelalderens mørke skilte vitenskapene seg fra religion og overtro", er det lettere selvmotsigende om man i neste åndedrag hevder at også naturvitenskapens konklusjoner er ... mytologi, et uttrykk som altså smaker noen fedd av "religion og overtro".

Eller middelalderens mørke, som det kalles på folkemunne.

Astrologen har med andre ord ikke bare noen sort hull i sin historiekunnskap, men også i sin logikk.

Noen har sikkert laget en lov om det også.