Horgan forteller hvordan spørsmålet om livets opprinnelse har gått fra en ganske optimistisk vinkel knyttet til selvreplikerende proteiner, via om det kunne knyttes til arvestoffet DNA - som det imidlertid viste seg verken kunne lage proteiner eller kopiere seg selv uten hjelp av andre proteiner (ensymer) - til en tro på at kanskje RNA-molekyler var løsningen.
As recently as the middle of the 20th century, many scientists thought that the first organisms were made of self-replicating proteins. After Francis Crick and James Watson showed that DNA is the basis for genetic transmission in the 1950s, many researchers began to favor nucleic acids over proteins as the ur-molecules. But there was a major hitch in this scenario. DNA can make neither proteins nor copies of itself without the help of catalytic proteins called enzymes. This fact turned the origin of life into a classic chicken-or-egg puzzle: Which came first, proteins or DNA?RNA, DNA's helpmate, remains the most popular answer to this conundrum, just as it was when I wrote "In the Beginning…"
Denne utveien viser seg imidlertid såpass lite sannsynlig at man begynner å snuse på Hoyles gamle teori om at livet er kommet til jorden fra verdensrommet, muligens via aliens.
The RNA world is so dissatisfying that some frustrated scientists are resorting to much more far out—literally—speculation. The most startling revelation in Overbye's article is that scientists have resuscitated a proposal once floated by Crick. Dissatisfied with conventional theories of life's beginning, Crick conjectured that aliens came to Earth in a spaceship and planted the seeds of life here billions of years ago. This notion is called directed panspermia.Men selv om man finner stadig flere planeter som har forhold som muligens kan åpne for liv, dytter man bare problemet ett steg bakover.
Of course, panspermia theories merely push the problem of life's origin into outer space. If life didn’t begin here, how did it begin out there?
Når Horgan likevel havner på at dette er bedre enn kreasjonistiske vrier, er det fordi han mener det er en helt grunnleggende svakhet i den type tenkning.
Dette er ikke bare knyttet til at han mener kreasjonisme er en slags forskningsdödare siden det ender med Gud som forklaringsfaktor i biologien (at least scientists are making an honest effort to solve life's mystery instead of blaming it all on God) - vi kan forøvrig legge til at det uansett er dårlig teologi.
I stedet handler det om noe han ser som en usvikelig filosofisk feil ved all gudstro.
Creationists are no doubt thrilled that origin-of-life research has reached such an impasse (see for example the screed "Darwinism Refuted," which cites my 1991 article), but they shouldn't be. Their explanations suffer from the same flaw: What created the divine Creator?
Dermed synliggjør han dessverre samme blindfelt som de fleste ateister og agnostikere jeg har møtt. Man oppfatter spørsmålet om hvem som skapte Gud som et avgjørende argument mot gudstro.
Mens dette i stedet er et lettere meningsløst spørsmål. Siden noe ikke kan oppstå av absolutt ingenting, og noe finnes, må noe ha eksistert i all evighet - og altså være uskapt.
Finnes det en Gud, er Gud ikke skapt av noen. Dette er helt sentralt i klassisk teistisk tenkning, enten vi leser Augustin eller Aquinas, Luther eller Lewis, Dante eller Davidsen.
Å spørre hvem som skapte det uskapte er like logisk som å spørre hvilken rødfarge som er grønn.
Å spørre hvem som skapte det uskapte er like logisk som å spørre hvilken rødfarge som er grønn.
Når Horgan argumenterer på måter som viser at han ikke har forstått det grunnleggende ved et klassisk gudsbegrep, er det kort sagt ikke Gud som blir tatt på fersken.
Men det er likevel kanskje greit ikke å fortelle det til kreasjonistene.
1 kommentar :
Det er høy klasse på det du skriver. Du fortjener mange lesere.
Legg inn en kommentar