Før vi starter en aldri så liten serie av bokanmeldelser denne sommeren (et opplegg som har ligget på lur en stund), kan vi ta en omvei om en aldri så liten TV-serie-omtale.
Etter at The Original Series av Star Trek nå er kommet ut remastret og med nytt ekstramateriale, har en stakkers SF-fan ikke hatt mye valg.
Det har rett og slett vært en tung tid.
De seneste ukene har dermed vært benyttet til å se gjennom første og andre sesong.
Og for noen med store og sterke aversjoner mot den opprinnelige serien (noe som blant annet har ført til at vi ikke engang har sett den, utover første episode The Man Trap som bare forsterket fordommene, som om det var mulig eller nødvendig), har dette vært ikke lite av en øyeåpner.
The Original Series er har en rekke intelligente, spennende, morsomme, grøssende og ikke få tankevekkende episoder. Det har vært direkte ubehagelig å få så mange fordommer fjernet på en gang.
Men når spesialeffektene er blitt modernisert, støv og korn fjernet, lyden tindrende klar, får altså manusene tale rimelig uforstyrret.
Og det hele handler ikke bare om modernistiske verdier i en teknifisert fremtid. Det stilles hele veien spørsmål om moral, mening, verdier og virkelighet.
Selv om serien tydelig og i tråd med 60-tallets religionsforskere legger opp til at samfunnet er blitt gjennomsekularisert og religion uviktig, er det ingen mangel på møter med vesner med ganske så gudelignende evner.
Troen glimrer med sitt fravær, men troens gjenstander består.
I perioder er det også slik at vi lurer på om ryktene om at Gene Rodeneberry var ateist, kan være betydelig overdrevne. Ikke minst når vi kommer til episoden Bread and Circus. Uten å røpe for mye, kan vi nevne at den foregår i et romerrike som har overlevd fram til det 20. århundre.
Slaveriet fortsetter som institusjon og gladiatorkamper er topp TV-underholdning. I farger.
Men det er ikke hele bildet. Bak kulissene foregår en annen kamp, som ikke avsløres før sluttscenen. På en fjerde juli er det imidlertid ganske så self evident at Rodenberry ikke var helt fremmed for virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for den amerikanske grunnloven.
Og som alltid, en sterk utveksling mellom Bones og Spock.
Hell On Earth: 1978’s Zombie Apocalypse ‘Dawn Of The Dead’ Reviewed
for 14 timer siden
2 kommentarer :
Det er intet poeng i å skjule at etter den nye filmen har min interesse for Star Trek blitt tent. Jeg har til og med tatt meg bryet med å se noen (løsrevne) episoder av The Next Generation. Men når jeg våger å ta det fulle steget ut og kjøper de seks første filmene på blu-ray...ja, det gjenstår å se.
Når du sier at effektene er modernisert, snakker vi på en skala alá Star Wars Original Trilogy, eller er det gjort noe mer skånsomt?
Neida, dette er nennsomt gjort, handler stort sett om en renskning av bildet og dataanimerte romskip, fremfor lettere håndholdte modeller, når vi ser ting utenfra.
I Brød og sirkus-episoden har de lagt til en ekstra måne og noen kulehull i en vegg som det er blitt skutt på. I det hele tatt er dette svært pietetsfullt.
Filmene er forøvrig noe helt annet enn TV-seriene. De er langt unna de beste TV-episodene og gir ofte en helt annet stemning/atmosfære. Man bør kort sagt se TV-serien før man ser filmene.
Legg inn en kommentar