"Når man så skal analysere årsakene til at den islamistiske bevegelsen har fått en ikke liten suksess og støttes av et ukjent, men ikke ubetydelig mindretall av verdens 1,2 milliarder muslimer, pekte Mozaffari på flere forklaringer som han mente ikke holdt vann:Selv om jeg har en inngrodd skepsis til alle som slår fast ting (det er bare å slå fast det), er denne analysen litt vel nær mine egne tanker over noen år.
En av forklaringene handler om kolonialismen. Nesten hele den tredje verden ble offer for europeisk kolonialisme. India var britisk koloni frem til 1947, akkurat som Pakistan var. Men det er ingen indere som planlegger å bombe London eller sende selvmordspiloter mot New York.
En annen forklaring viser til det palestinske problemet. Men den islamistiske bevegelsen oppsto ikke som en reaksjon på fordrivingen av palestinerne. Hovedlinjene i den islamistiske ideologien var utformet allerede på 1920-tallet, da egypteren Hassan al-Banna grunnla Det muslimske brorskap.
Rekke av nederlag.
Islamismens fremvekst må med andre ord søkes i andre årsaker, mente Mozaffari, og pekte på den lange sammenhengende rekken av nederlag som den islamske verden har lidd siden imperiet sto på høyden av sin makt tidlig i middelalderen.
I dag produserer den islamske verden bare olje, emigrasjon og terrorisme.
Det er ikke en særlig god ballast når man skal møte det 21. århundret.
–Stagnasjonen i den islamske verden startet lenge før Columbus la ut på sin ferd til Amerika, og den har vedvart til denne dag. Da ekspansjonen stanset, begynte man å drømme om islams glansdager, om religionsstifteren Muhammed og den staten han stiftet i Medina på 620-tallet.
–Muslimene begynte å se bakover, i stedet for å fremover som de fleste andre deler av verden har gjort de siste hundreår, mente Mozaffari. Det illustrerer hvor vanskelig det vil bli å svekke islamismen. En av dagens viktigste oppgaver er å bringe den islamske verden inn i det 21. århundret, hverken mer eller mindre, slo Århus-professoren fast."
Vi får bare vente til bøkene kommer fra dette prosjektet. Og håpe på det beste for motbøkene. Men veldig optimistiske er vi ikke.
Uten dermed umiddelbart å finne fram spaden og søke på wikiedia etter skyttergraver.
7 kommentarer :
For å forstå islamismen, og dermed islamistenes måte å handle på, er det nok nødvendig å få tak på tenkesettets indre rasjonalitet. Det vil være en krevende for vestlige materialister.
Tja.
Jeg er enig i hva man ikke kan forklare terror med men... Det blir absurd også å skulle finne store samfunnstrender som forklarer terroren som en muslimsk "greie" all den tid det er forvinnende få muslimer som er terrorister, eller kunne tenke seg å bli terrorister.
Skulle vi forklare terroren i Nord-Irland, i Tyskland på 70-tallet eller i Spania i store linjer utifra "den kristne verden"? Det blir for enkelt for meg.
Blir ikke terroren i Nord-Irland, Tyskland og Spania nettopp forklart ut fra store linjer i "den kristne verden", eller ihvertfall Europa.
Personlig kan jeg vanskelig tenke meg noen andre måter å gjøre dette på.
På hvilken måte blir de forklart slik?
Jeg tror slike ting må forklares utifra hvert enkelte lands situasjon - og lete opp hva som er forskjellig fra land der det ikke gripes til terror. Ofte handler det vel om noe så lite forklarling som sterke enkeltmennesker?
De blir forklart dels som uttrykk for ekspansiv kulturimperialisme (som enkelte ser indirekte begrunnet i en slags misjonsstrategi, eller ihvertfall ønske om å skape enhetsstater - den engelske protestantiske sentralmakts undertrykkelse og marginalisering av irene siden 1600-tallet, den spanske katolske sentralmakts undertrykkelse og marginalisering av baskerne etc.), dels som uttrykk for sterke politiske vekkelsesbevegelser preget av voldsromantikk (ML-bevegelser) i kjølvannet av 60-tallets opprør mot tilstivnede autoriteter symbolisert ved politi, kirke og statsmakt.
"Sterke enkeltmennesker" kan også spille en rolle, men seriøse historikere (som de på seminaret jeg linket til), søker vel å se dette i større sammenhenger.
Og da er man på jakt etter hvilke økonomiske, politiske, nasjonalistiske, revansjeoppgjørsaktige og andre historiske faktorer (for å nevne noe) som kan forklare nettopp endringer i ideologi og enkeltpersoners innstillinger.
F.eks. finner man at den muslimske verden ikke brukte retorikk om "de vestlige korsfarerne" før i andre halvdel av 1800-tallet. For det første var det jo de selv som hadde vunnet korstogene, for det andre var denne type "hellig krig" noe muslimer selv hadde drevet med lenge før og lenge etter (det otomanske riket truet Europa langt inn på 1600-tallet, Marokko var en sterkt og stolt trussel enda lenger) og dermed som sådan ikke oppfattet som noe sjokkerende.
Men viktigst av alt var vel at de først på slutten av 1800-tallet begynte å føle seg underlegne overfor fransk/engelsk imperialisme og trengte en motretorikk.
Den fant de i vestens eget fokus og ofte skyldfølelse overfor korstogene, i kjølvannet av Opplysningstidens krasse kirkekritikk.
Jan Aril Snoen henviser til Paul Berman som i boken "Terror og liberalisme" skriver at islamismen kan ha lært et og annet av vestlig totalitær tenkning: "Den radikale islamismen er ikke så fjern fra Vestens illiberale ideer som islamistene selv vil ha det til. Paul Berman viser i sin bok Terror og liberalisme hvordan gamle islamske doktriner er blandet med vestlig ”frigjøringsideologi”, terroristiske tradisjoner og inspirasjon fra de totalitære ideologiene kommunismen og fascismen, særlig den siste: ”Totalitære bevegelser gjør alltid – alltid – opprør mot Vestens liberale verdier. Det er deres formål.” Både fascismen og islamismen skal ledes av en elite, er totalitære og har liberalt demokrati som sin hovedfiende. Deres ledere kjenner alle svar, og rasjonell diskusjon er bortkastet, blind lydighet svaret. Begge vil gjenskape en ærerik fortid og har verdensherredømme som mål. Begge preges av en dødskult, ubegrenset vilje til å ofre livet for saken og forakt for overfladisk materialisme og nytelsessyke. Og begge er selvsagt vanvittig anti-semittiske. Slektskapet med fascismen er så åpenbart at noen kommentatorer bruker begrepet islamofascisme om den muslimske fundamentalismen, men dette er å dra det litt langt."
Kan det ikke være noe i dette?
(http://www.civita.no/tema/debatten-om-debatten/bernard-lewis-islam-og-kampen-mot-terror)
Såpass mye i dette at hver gang det nevnes (som når Bush gjorde det), opptrer litt vel mange som om man har truffet en nerve.
Legg inn en kommentar