Det er som vanlig enklest å komme med en kommentar litt på siden. Og siden jeg nå siterer fra et norsk magasin, skriver jeg kommentaren på den norske siden.
I månedens utgave av Fjell og Vidde er Per Fugelli intervjuet om frivillighet. - Det gjør mennesket godt å være god, sier han.
Videre: Frivillighet bygger tillit, å gi og å motta gir helse, i USA er helsetilstanden mye bedre i stater med høy sosial kapital enn i stater hvor den er lav.
Fugelli har nok helt sikkert en annen posisjon enn Onfray. Men jeg får et inntrykk av at begge snakker om at et moralsk gode (f.eks. Fugellis eksempel frivillighet) er et moralsk gode fordi det gjør godt og føles godt.
Ut fra dette lille referatet og annet du måtte ha om Fugelli, hva vil du si er forskjellen mellom dem.
Jeg vil vel si at Fugelli, hvis jeg forstår ham rett, opptrer på en helt annen planet enn Onfray. Å bruke uttrykk som "godt" og "god" er nettopp henvisninger til almene og tradisjonelle, og - la oss si det rett ut - kristne verdier (selv om også andre livssyn kan stå for mye av det samme). Hvis vi tenker oss lettere antipuritanske retninger, med sans for livets goder.
Dette er ting vi også kan finne i middelalderens etikk, med et og annet blikk i retning av Aristoteles, med andre ord sånn noenlunde det samme som hos Chesterton og Lewis.
Jeg har ikke inntrykk av at Onfrays flørting med Nietzsche går i denne retningen, selv om enkelte ord kan være like.
På den annen side misforstod jo Nietzsche kristen etikk såpass at det kan være at når man trenger bak metaforene, kan hans idealer være nærmere noen typer kristen etikk enn han selv ville hatt godt av å vite.
Så lenge vi holder oss unna overmennesket og omkalfatreringen av alle verdier (for ikke å si den innbilskheten på egne pretensjoners vegne som lesning av Nietszche synes å fremelske), er det overraskende hvor mye likt man kan finne.
Men jeg er enig i at moralske goder er noe som gjør godt overfor andre, og kan føles godt for meg selv.
Men det sistnevnte kan også handle om selvgodhet, noe som vel ikke er et moralsk gode. Kort sagt, kriterier som hva som føles godt, kan også ende på villspor.
3 kommentarer :
Det er som vanlig enklest å komme med en kommentar litt på siden. Og siden jeg nå siterer fra et norsk magasin, skriver jeg kommentaren på den norske siden.
I månedens utgave av Fjell og Vidde er Per Fugelli intervjuet om frivillighet. - Det gjør mennesket godt å være god, sier han.
Videre: Frivillighet bygger tillit, å gi og å motta gir helse, i USA er helsetilstanden mye bedre i stater med høy sosial kapital enn i stater hvor den er lav.
Fugelli har nok helt sikkert en annen posisjon enn Onfray. Men jeg får et inntrykk av at begge snakker om at et moralsk gode (f.eks. Fugellis eksempel frivillighet) er et moralsk gode fordi det gjør godt og føles godt.
Ut fra dette lille referatet og annet du måtte ha om Fugelli, hva vil du si er forskjellen mellom dem.
Jeg vil vel si at Fugelli, hvis jeg forstår ham rett, opptrer på en helt annen planet enn Onfray. Å bruke uttrykk som "godt" og "god" er nettopp henvisninger til almene og tradisjonelle, og - la oss si det rett ut - kristne verdier (selv om også andre livssyn kan stå for mye av det samme). Hvis vi tenker oss lettere antipuritanske retninger, med sans for livets goder.
Dette er ting vi også kan finne i middelalderens etikk, med et og annet blikk i retning av Aristoteles, med andre ord sånn noenlunde det samme som hos Chesterton og Lewis.
Jeg har ikke inntrykk av at Onfrays flørting med Nietzsche går i denne retningen, selv om enkelte ord kan være like.
På den annen side misforstod jo Nietzsche kristen etikk såpass at det kan være at når man trenger bak metaforene, kan hans idealer være nærmere noen typer kristen etikk enn han selv ville hatt godt av å vite.
Så lenge vi holder oss unna overmennesket og omkalfatreringen av alle verdier (for ikke å si den innbilskheten på egne pretensjoners vegne som lesning av Nietszche synes å fremelske), er det overraskende hvor mye likt man kan finne.
Men jeg er enig i at moralske goder er noe som gjør godt overfor andre, og kan føles godt for meg selv.
Men det sistnevnte kan også handle om selvgodhet, noe som vel ikke er et moralsk gode. Kort sagt, kriterier som hva som føles godt, kan også ende på villspor.
Og det føles i lengden ikke godt.
For å si det på en annen måte skal det godt gjøres å tufte dugnadsånd på hedonisme.
Legg inn en kommentar