Sørgelig spill i Vårt Land

Mens er inne på formen for fan fiction vi berørte i går, kan vi fortsette med forestillingen som nå er på vei til Operaen etter tidligere å ha vært vist i Bergen.

Sørgespillet Judas-evangeliet er omtalt over to sider i dagens Vårt Land og ser ut til å være et noenlunde kreativt forsøk på å lage et stykke om livets store spill, veivalg og skjebne.

Men enten det er skjebnen eller veivalg følger avisen spillet der dette kun omtales som et "omstridt evangelium om Judas", uten å nevne at det ikke kan si oss noe om Judas eller er noe evangelium.

For regissøren Tore Vagn handler dette uansett ikke om konkrete personer, men om et almenmenneskelig drama.

Slik jeg ser Judas, er han for meg like mye en funksjon, en menneskelig mulighet, som han er en person.

Gang på gang har historien tilrettelagt situasjoner som leder mennesker nær det punktet Judas stod på i det berømte spillet om Jesus fra Nasareth. Og gang på gang skal mennesker komme til å tre inn i posisjoner som på grunnleggende vis slekter på den Judas Iskariot en gang trodte inn i.

“Det ville vært bedre for det mennesket om det aldri var blitt født”, heter det i Matteusevangeliet. Mulig det – men ville det vært bedre for oss?

Oppslaget (ligger ikke på nettet) tilhører tradisjonen for ikke å forklare hva slags evangelium det er eller hva et evangelium er eller hva som er historie.

Man kunne trukket i en liten notis på siden trukket frem hva forskning sier om slike tekster og sagt noe fornuftig om sjangeren. Man kunne brukt anledningen til å si noe som kunne informert leserne, og unngått å forsterke gammel feilinformasjon.


Men som så ofte når noe kalles et evangelium eller er en religiøs tekst, synes det tvert i mot som det gjelder å sende forskning og fornuft på dør. I stedet for å diskutere innholdet rasjonelt, løftes det opp i en sfære eller etasje der rasjonalitet ikke lenger gjelder.

En tekst fra 200-tallet er like god som en fra 700-tallet som en fra før år 100.
Er den kontroversiell fordi den sier noe annet enn Bibelen, synes det som om det er større grunn til å løfte den frem.

Alt handler om hva som sies, ikke om det som sies kan relateres til noe historisk.

Mens det stadig nevnes om en tekst gir en annen historie enn i Det nye testamentet, nevnes sjelden om den er historie i det hele tatt.

Eller mer presist når teksten er skrevet og om det er så lenge etter begivenhetene at den ikke på noen måte kan brukes av historikere.

Det er dermed talende eller tankevekkende eller ihvertfall sløvt at det ikke nevnes at Judas-evangeliet tidligst er fra andre halvdel av det andre århundre og dermed kan si oss lite om første halvdel av det første.

I stedet etterlates inntrykket at slike evangelier kan fortelle oss noe som helst om hva som faktisk foregikk med Judas og Jesus, som i denne artikkelen fra 2007.

Funnet og oversettelsen av det lenge tapte Judas-evangeliet vakte enorm medieoppsikt da den første tolkningen brøt fullstendig med tidligere oppfatninger om Judas.

Inntrykket svekkes ikke av at artikkelens poeng kun er at en annen tolkning nok er bedre. Mens det altså er helt uinteressant for historien om Jesus og Judas hvordan dette evangeliet tolkes.

Siden det ikke handler om historie.