Tvert i mot er dette en naturlig videreføring innen den type grenseløse vilkårlighetsunivers som deler av New Age bebor og basunerer ved følelser og fornemmelser uten hensyn til noe så kjedelig som fornuft og fakta.
Og det er ikke noe helt nytt.
Skal vi trekke større linjer, kan vi nevne at kristen tro et godt stykke på vei vokste fram som en opposisjonsbevegelse til nettopp den utbredte ånde- og besvergelsestroen i hellenismen.
Man ble tidlig nødt til å ta avstand fra (på den ene siden) folkelig føleri og magisk mentalitet og (på den andre) antimateriell spekulasjon i gnostiske retninger som ønsket å unnslippe vår vonde verden.
Det har kort sagt vært en kristen dypverdi å være et alternativ til folketro og svermeri, en rasjonell røst i møte med retninger som underkjenner verdien av fornuften og skaperverket.
Dermed ga det anledning til noen rynker over nesen da biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland syntes å fremstå som mindre kristen enn Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund i fredagens Dagsnytt 18 (se etter 44:55 minutter her).
Søderlind understreket at mens kristne han møter var opptatt av å bruke fornuften og se sine religiøse erfaringer i mer systematiske sammenhenger, var alternativmiljøene mindre opptatt av kvalitet.
Alt går an, det eneste som betyr noe er ens egne opplevelse av noe - den eneste sannheten som gjelder er hva man selv oppfatter som sant - det leder mot verdirelativisme, synes jeg.At Nina Torp, leder i Det Norske Healerforbund, sykepleier, healer og medium ("veldig religiøs innenfor spiritualismen"), i debatten fremstod uten spesiell brodd mot New Age eller åndemaning, forundret ikke. Heller ikke at hun manglet selv tilløp til en noenlunde fornuftig evne til å evaluere Märthas gründervirksomhet og åndemaning, eller å ta noen ... hint.
Jørgensen virket kort sagt besynderlig lite interessert i annet enn etiske vinkler. I stedet for en rasjonell og teologisk etterprøving av alternativbevegelsens fornemmelser og manipulerende metoder syntes han mer opptatt av dialog og deling av erfaringer.
Muligens handler dette dels om mangel på kunnskap om alternativbevegelsens fornemmelser og dels om en litt forsiktig og diplomatisk personlig holdning.
Og kanskje et biskopelig bakhode med litt vel svarte bilder av kirkens historie, med et ekte ønske om ikke å starte noen nye hekseprosesser.
Det var likevel ikke enkelt å unngå å fornemme (unnskyld uttrykket) litt av klassiske liberalteologers lefling med parapsykologi og spiritisme, i noen grad for å finne støtte for eksistensen av en "åndelig virkelighet" siden de ikke opplevde Bibelens budskap som troverdig i en vitenskapelig tid.
Et fenomen som på litt ulike måter kom til uttrykk i mellomkrigstiden hos Kristian Schelderup, på 60-tallet hos den amerikanske biskopen James Pike, og i nyere tid hos Helge Hognestad.
Det er rett og slett mer enn greit om en norsk biskop i dag markerer klar avstand fra denne tradisjonen, for ikke å bli satt i bås.
Når så ikke skjedde, var det flott å se at i hvert fall den gode humanetikeren kunne målbære noe som minnet om en klassisk kristen holdning.
Don't blink!
SvarSlettJeg satt og holdt pusten mens jeg så programmet på fredag, for som religionsvitenskapsstudent kan jeg ikke annet enn å være rimelig skeptisk til "Ingen liker å bli lurt"-kampanjen. (Hvorfor Dagsnytt 18 virker allergisk mot å hente inn religionshistorikere hver gang religion skal diskuteres, vet jeg ikke.) Det lukter motkultbevegelse lang vei, og fra FB-siden kjenner jeg igjen en retorikk som tidligere er blitt rettet mot både jøder, katolikker og mormoner. Det er ikke en ønskereprise fra min side, for å si det sånn. Men siden Søderlinds kritikk var såpass dempet sammenlignet med diverse andre utspill fra HEF, kunne jeg puste lettet ut.
SvarSlettJeg er selv ganske skeptisk til alternativbevegelsen - i både virkelighetssyn, relativisme og øvrig etikk - og det koker i meg hver gang noen våger å påstå at fattige har seg selv å takke fordi de ikke har tenkt positivt nok. Likevel er det ingen grunn til å betvile at f.eks. Märtha selv føler at hun opplever de berømmerlige englenes nærvær, og Siv-Ellen Kraft viste klart for et par år siden at engleskolen er et overskuddsprosjekt når man sammenligner dennes inntekt med Märthas foredrags- og fortellervirksomhet. Hun opplever også en latterliggjøring som ville vært vanskelig å utstå for en som ikke tror på det hun driver med. Hvordan kan storsamfunnet så kritisere enkeltpersoner for å leve ut sin religiøse overbevisning? Og en overbevisning som ikke dreier seg om kollektive selvmord eller hva det måtte være, men om det som i hovedsak er meditasjonsteknikker.
I prinsippet er jeg helt enig i at en vi alle (inkludert biskoper) skal kunne ta avstand fra en religiøsitet vi mener bunner i usannheter, men her ligger det et svært viktig skille mellom å hevde at en religion ikke stemmer overens med virkeligheten og at andre ikke skal kunne praktisere en slik type religiøsitet. Satt på spissen kritiseres Märtha først og fremst fordi det hun driver med er litt klamt og pinlig for resten av oss - og det er en holdning det ligger mye føleri i.
Lars: I haven't dared blink for three years!
SvarSlettHeidi:
SvarSlettDet er selvsagt en fare for at "Ingen liker å bli lurt" kan bli til en motkultbevegelse, men dette handler etter mitt skjønn mindre om antireligiøsitet enn om kommersiell og medisinsk antibløff.
Det er ikke nødvendigvis problematisk om noen danner en religion for å hjelpe hverandre til å bli bedre til å pusse tennene med henvisning til budskap fra tannfeen, men det er noe annet om de gjør de for å selge en bestemt tannnkrem som gjør at du skal slippe å pusse tennene.
Utfordringen med Märtha er ikke hvorvidt hun personlig opplever disse englene, men at hun opererer innenfor et vilkårlighetsunivers der hvem som helst kan påstå hva som helst av opplevelser og metoder uten mulighet til etterprøving.
Det eneste form for mulig sannhetskriterium er hvorvidt noe "fungerer for meg", og da er vi på veier som fort kan ende i manipulasjon fra mindre velmente veiledere enn prinsessen.
Etter å ha sett ett TV-program med denne gjengen i fri utfoldelse var min konklusjon ikke så mye at problemet var eventuelle pinlige påstander, men at de satt og fant på i farten dels for å støtte og dels for å overgå hverandre.
Det minnet kort sagt mer om teatersport enn teologi.
Jeg er sannsynligvis ikke noe mer glad i "det funker for meg" enn det du er (selv om jeg syntes Woody Allen-filmen Whatever Works var ganske vittig), men jeg er usikker på hvordan jeg kan mene at min mistenksomhet her skal få konsekvenser for andres religiøsitet. All religion har tross alt potensiale til manipulasjon.
SvarSlettDiskusjon er bare fint - og en helt legitim form for meningspåvirkning - men når HEF-ansatte ifm. kampanjen går ut i mediene og kaller Märtha for en svindler, tenker jeg at vi har forlatt den gode saksdebatt. Du pleier å ha gode argumenter, så jeg er kanskje mer kritisk til din støtte til kampanjen her på bloggen enn dine innvendinger mot det nyreligiøse generelt. Og det fordi jeg ser at kampanjen mer enn å argumentere mot et problematisk virkelighetssyn, latterliggjør og i praksis gjør det vanskeligere å ha et slikt virkelighetssyn.
Jeg har selv vært veldig kritisk til kombinasjonen av religion og penger, men jeg har også måttet endre syn på det underveis i studiene mine. Jeg har sett hvor priviligerte religiøse organisasjoner er her i Norge hvor de faktisk får subsidier, slik at de ikke er like avhengige av private donasjoner som tilsvarende organisasjoner er andre steder i verden. Normen i verden for øvrig er jo at medlemmene må gi langt mer til sin menighet enn det vi trenger her i Norge, hvor vi som regel kan gi bare hvis vi vil. Det spesielle med slike publikumskult- og klientkultfenomener som Märtha representerer, er at de nettopp ikke ønsker å organisere seg i takt med tradisjonelle mønstre, slik at de også går glipp av subsidiene, og dermed må tilhørerne betale for seg selv. Det koster tross alt penger å arrangere kurs.
Jeg er helt enig i at de som bevisst går inn for å svindle andre bør avsløres, og noen av de mest populære figurene internasjonalt representerer en grådighetskultur jeg absolutt tar avstand fra, men det virker på meg som at de fleste på tilbydersiden innenfor nyreligiøsiteten, faktisk er oppriktige og at de selv veksler mellom rollene som tilbyder og klient.
Takk for det, Heidi!
SvarSlettOg mye interessante poenger;-)
Min støtte til "Ingen liker å bli lurt" handler om min generelle støtte til de delene av skeptikerbevegelsen som argumenterer mot troen på ufoer, sjørormer, alternativ medisin, at pyramidene er bygget av utenomjordiske eller folk fra Atlantis, Holocaustfornektere, 911-tøv, sionistiske konspirasjoner og/eller at regjeringer bruker Haarp-teknologi og Chemtrails for å manipulere massene.
Jeg støtter ikke ... like mye religionsharselasen eller nyateistisk retorikk.
Märthas engler er legitimt nok i en pluralistisk setting, men det er ikke like legitimt eller pluralistisk uproblematisk når hun eller folk rundt henne begynner å lenke til antisemittiske nettsteder og/eller tilbyr healing og alternative medisiner som gjør at folk ikke oppsøker lege.
Når man ser den påtagelige subjektiviteten og inkompetansen innenfor alternativmiljøene som gjør at noen direkte eller indirekte støtter eller lener seg mot noe av dette, er det vanskelig ikke å si fra, slik f.eks. John Færseth har gjort rimelig forbilledlig ved flere anledninger.
Men som du er inne på må dette handle om argumenter og ikke latterliggjøring fra mer eller mindre selvsagtopplevde scientistiske ståsteder.
Helt fullstendig enig med artikkelen.
SvarSlett…It’s part of something I’ve noticed more and more in the modern world, appearing in all sorts of newspaper rumours and conversational catchwords; something that’s arbitrary without being authorative. People readily swallow the untested claims of this, that, or the other. It’s drowning all your old rationalism and scepticism, it’s coming in like a sea; and the name of it is superstition.’ He stood up abruptly, his face heavy with a sort of frown, and stood up talking almost as if he were alone. ’It’s the first effect of not believing in God that you lose your common sense and can’t see things as they are. Anything that anybody talks about, and says there’s a good deal in it, lends itself indefinitely like a vista in a nightmare. And a dog is an omen, and a cat is a mystery, and a pig is a mascot and a beetle is a scarab, calling up all the menagerie of polytheism from Egypt and old India; Dog Anubis and green-eyed Pasht and all the holy howling Bulls of Bashan; reeling back to the bestial gods of the beginning, escaping into elephants and snakes and crocodiles; and all because you are frightened of four words: “He was made Man.”’ -GK Chesterton
Og: Jeg sier som Lars, ikke blunk!!!
Kjersti:
SvarSlettVeldig to the point og alltid en grei forfatter å sitere. Ikke minst fordi han for hundre år siden møtte mange av de samme tendensene som vi ser i dag.
Og når vi først er i gang, kan vi jo like godt slå til med åpningen av krimnovellen du siterer fra, "I always like a dog, so long as he isn't spelt backwards."
Hahaha. Bjørn, du har så rett.
SvarSlettGenerelt ser vi at uten kristendom så er tankeløs overtro det vi sitter igjen med. Noen kaller det New Age, men det kunne like gjerne blitt kalt Old Age: Det er noe av det eldste vi kjenner til. Uten kristendom ville opplysning og kunnskap aldri vært noe ideal, og alternativet er temmelig skremmende.
Jeg er ganske enig med deg i ditt siste svar til meg, Bjørn Are
SvarSlettGodt å høre, Heidi!
SvarSlettkan tittelen på denne novellen deles? :)
SvarSlettKjersti:
SvarSlettIkke helt godt å vite hvor vi ville vært kulturelt og vitenskapelig uten kristen tro, men etter å ha jobbet med det historiske materialet og alle disse mytene om middelalderen og "krigen mellom tro og vitenskap", har jeg vanskelig for å se hvordan vi kunne fått vestens tro på rasjonalitet og menneskeverd uten.
Det måtte i såfall ha vært ved en alternativ jødisk vri som fikk dypkulturelt gjennomslag, eller ved en av disse aristoteliske massevekkelsene som historien er full av (not).
AI:
SvarSlettThe Oracle of the Dog, fra The Incredulity of Father Brown.
'I say I'm an agnostic,' replied Father Brown smiling.
SvarSlett'Nonsense,' said Aylmer impatiently. 'It's your business to believe things.'
'Well, I do believe some things, of course,' conceded Father Brown; ' and therefore, of course, I don't believe other things.'