Bøkene du ikke ante eksisterte

Siden alle vet at opplysningstiden førte oss ut av den mørke middelalderen og ga oss moderne vitenskap og verdier, kan det være greit med en liten oversikt over bøker verken du, Dagbladet eller Dagsrevyen skulle tro at nokon kunne eksisterer.

I hvert fall hvis det Mer Enn Lettere Store Narrativet (TM) innledet med over stemmer.

En bok som heller ikke er så kjent for styremedlemmene i Sosialistisk Ungdom, er Created Equal: How the Bible Broke with Ancient Political Thought av Joshua A. Berman, Oxford University Press 2008.

Boken argumenterer for at Det gamle testamentet allerede fra mosebøkene er den tidligste beskrivelsen vi har av et samfunn med noe i nærheten av likeverd og egalitære idealer. 

Det betyr ikke noe drømmesamfunn, men på mange områder en annerledeskultur i forhold til omgivelsene.

Skulle du undre deg (eller kanskje ikke basert på bilder og bygninger av og for denne verdens faraoer), er kontrasten mer enn marginal i spekteret fra Egypt til Mesopotamia - enten vi snakker teologi eller politikk, økonomi eller hvem som var helter og skurker i fortellingene man delte.

En bok som trekkes lite frem av Fremskrittspartiets Ungdom, er Inventing the Individual: The Origins Of Western Liberalism av Larry Siedentop, Penguin UK, 2015.

Siedentop som ellers er kjent for Democracy in Europe, sporer troen på individets høye verdi og kimen til et liberalt samfunn tilbake til de første århundrene etter Kristus der en moralsk revolusjon rotfestet troen på likeverd, frihet og enkeltmenneskets ressurser. Slike tanker utfordret og erstattet over tid stammen, klanen og familien som samfunnsnav, i rettstenkning som i politikk.

Det var verken renessansetenkere eller opplysningsfilosofer som sto i spissen for utviklingen, men middelalderens jurister, teologer og filosofer fra 1000- til 1300-tallet. 

En tilsvarende utvikling - eller en gang grunnlaget for en tilsvarende -  er dessverre ikke enkel å få øye på så mange andre steder. Kulturer utvikler seg på mange måter og av mange grunner, men siden demokrati og liberale verdier tar tid og krever røtter og ressurser å skape og bevare, er det ikke gitt at verken individuelle rettigheter, demokrati eller andre liberale verdier får fotfeste og brohoder de nærmeste titalls generasjonene. 

Eller vil fortsette å eksistere de neste århundrene i land som har dette sånn noenlunde i dag. 

Det hender heller ikke ofte at Humanistisk Ungdom løfter frem til inspirasjon og opplysning The Middle Ages av Johannes Fried,  Belknap Press, 2015.

Boken starter på 500-tallet med Boethius som knytter den klassiske antikken til senantikken og skildrer hvordan en europeisk fornuftskultur vokste frem gjennom middelalderen.  

Fried viser hvor mye moderniteten og opplysningstiden kan skylde denne perioden i troen på rasjonalitet, empirisme, vitenskap, borgerskap og frihet. Man manglet ikke lærdom, og var ikke ukjent med verken demokrati eller sekularisering, selv om man ikke akkurat var i mål. 

I stedet for å anerkjenne dette, svartemalte mange opplysningstenkere perioden. Dels på grunn av uvitenhet, dels fordi senere utviklingstrekk som hekseprosesser og angivelig opplyste enevelder med tilhørende kirkelige støttespillere ble assosisert med middelalderen, dels av ønske om å fravriste datidens autoriteter makt, spesielt i Frankrike og Tyskland. 

Så er spørsmålet om disse  bøkene er nok til å fravriste dagens autoriteter modellmakt eller om man vil fortsette å holde fast på sine narrativer om den mørke middelalder og opplyste opplysningstid, med tilhørende helter og skurker. 

Du trenger nok dessverre ikke å ringe en venn.