Del 7: Viser evolusjonen at Jesus kom for sent?

I serien der kreasjonister og nye ateister går hånd i hånd, er vi fremme ved påstanden om at

Siden evolusjonslæren forteller oss at det fantes mennesker flere hundre tusen år før Jesus, kan vi ikke tro på evolusjon eller ikke på Gud.

En av dem som stadig siteres på dette er Christopher Hitchens, ofte hentet fra Douglas Wilson-debatten jeg har hatt på DVD i noen år.

Som så mange nyateistiske innspill ble det imidlertid aldri formulert som et argument med premisser og konklusjoner.

Kanskje det forventes at vi skal ta det til oss som en mystisk opplevelse?

Eller krever det hva Dawkins kaller for økt bevissthet for at vi skal se at dette er en form for avgjørende poeng i en eller annen debatt?

Hva er det så Hitchens faktisk sier? 

Kort sagt (og han sier det ikke mye lenger i debattene jeg har hørt) er det at vi har vært på kloden i 100 000 år eller noe slik, mens man for å være kristen må tro at mennesket sultet og sørget, slet og strevde, opplevde krig og katastrofer i 98 000 år før Gud tenkte at det var på tide å gjøre noe.

Og da ved at den beste måten var menneskeofring i en av de mindre utdannede delene av Midtøsten.

Ikke la oss henvende oss til kinesere, for eksempel, et sted hvor folk kan lese og studere bevis og ha en sivilisasjon. La oss gå til ørkenen og ha en ny åpenbaring der. Dette er tøv. Ingen tenkende person kan tro noe slik.

Konklusjonen er altså klar. Den eneste lille detaljen som savnes er altså begrunnelsen for hvorfor dette er tøv.

Kort sagt er det ikke enkelt å vite hvordan man skal argumentere mot noe som ikke er et argument.

Hitchens er som så ofte bedre på standup enn syllogismer. Men i stedet for å konkurrere med nye ateister i retorikk, mystiske opplevelser og høyere bevissthet, skal vi gjøre noe så avleggs som å være rasjonelle.

Hva er mulige premisser om dette skulle formuleres som et argument? Setter vi opp noen forslag, ser vi at det ikke akkurat mangler underforståtte premisser som altså verken fremlegges eller forsvares.

Premiss 1: Hvis Gud eksisterer vil han ønske å redde menneskeheten så tidlig som mulig

Premiss 2: Hvis Gud eksisterer vil han ikke at menneskeheten skal leve i lidelse og nød

Premiss 3: Hvis Gud eksisterer og vil redde menneskeheten, vil han gjøre det på et sted der mange har høy utdannelse og kritisk sans

Premiss 4: Hvis Gud eksisterer driver han ikke med menneskeofring

Premiss 5: Gud grep inn først etter 98 000 år

Premiss 6: Menneskeheten levde mesteparten av denne tiden i stor nød og fattigdom

Premiss 7: Gud grep inn i et område med lite utdannelse

Premiss 8: Gud reddet oss ved menneskeofring

Konklusjon: Siden premiss 5-7 viser at premiss 1-4 svikter, kan ingen tenkende person tro på Gud.

Hadde Hitchens selv satt opp dette argumentet, måtte han ha forsvart hvert enkelt ledd. Forsøker vi å gjøre det, ser vi imidlertid at det ikke er så enkelt.

Dette viser igjen hvor stor forskjellen kan være mellom nyateistisk retorikk og realiteter hvis vi forsøker oss på en rasjonell og vitenskapelig tilnærming.

For det første er det mulig å snu regnestykket i premiss 1 og 5 på hodet. For hvorfor skal vi regne dette etter antall år, og ikke etter antall mennesker?

Hvis det skulle finnes en Gud som har en slags langsiktig plan og ønsker at flest mulig skal få anledning til fellesskap med ham (som vel er et klart kristent premiss), er det ikke urimelig å tenke at tidspunktet for å gjøre noe, var når forholdene begynte å ligge til rette.

For det andre ser vi allerede der at premiss 7 svikter.

Nettopp koblingen av den hellenistiske kulturen med den romerske organiseringen gjorde at storskala kommunikasjon og idéspredning for alvor ble mulig i Europa og middelhavslandene - samt langs handelsveiene østover.

Kristen tro hadde dårligere vekstvilkår blant analfabeter på landet (altså hos det som på latin kalles for paganus, hedningene), enn blant intellektuelle i storbyene.

Veksten var forøvrig sterkest i middelklassen, slik sosiologen Rodney Stark argumenterer godt for i The Rise of Christianity.

Uansett er det altså slik at kristen tro fikk fotfeste nettopp i den hellenistiske kulturen som på mange måter fant opp logikken. Hadde Hitchens kunnet sin historie ville han sett at ingen tidligere kulturer hadde flere med kritisk sans.

Likevel fikk altså kristen tro god respons gjennom århundrene også hos mange vel bevandret i aristotelisk logikk.

Nettopp fordi kristne oppfattet Gud og gudstro som noe rasjonelt, er det ikke overraskende at logikken var blant fagfeltene som ble mest utviklet gjennom middelalderen.

For det tredje svikter vekten av premiss 1 og 5 fordi menneskeheten holdt en noenlunde lav og stabil størrelse inntil jordbruksrevolusjonen og bysamfunnene begynte å vokse fram.

Det er riktig at vi langs en tidsakse ser at antall år før Kristus er (enkelt sagt) 98 % av menneskehetens varighet, men det er langt viktigere at minst 98 % av alle som har levd eller vil komme til å leve er etter Jesu tid.

Det er kort sagt lettere å tro på en Gud som er mer opptatt av mennesker enn av tid.

For det fjerde er premiss 2 problematisk, som vist noen ganger i diskusjoner om det ondes problem.

Kort sagt er det slik at om noen vil bruke det ondes problem til å vise at det er logisk umulig at Gud kan eksistere, må man vise at det ikke er mulig at det kan finnes grunner til at Gud tillater lidelse.

For det femte er premiss 6 problematisk om man skal tro sosialantropologene.

Siden Hitchens som vanlig ikke viser til forskning, men bygger på populære forestillinger kjenner han ikke til faglige vurderinger om at nettopp jakt- og samlersamfunnet i forhistorisk tid var det opprinnelige velstandssamfunnet.

Marshall Sahlin tok allerede i 1966 et oppgjør med tanken om at fortidens samfunn balanserte på kanten av sultedøden og generelt strevde med å overleve. Tvert i mot argumentere han og senere analyser for at tilgangen av vilt og vekster var så stort at man kan ha brukt mindre tid per uke på å finne og tilberede mat enn hva vi gjør i dag.

Selv om det er mulig å se svakheter i deler av Sahlins argumentasjon og datagrunnlag, er det bred enighet blant sosialantropologer i at han hadde viktige poenger (se f.eks.her).

For det sjette svikter premiss 8, hvis det er kristen tro vi diskuterer. For der er poenget ikke at Gud ofret et menneske, men at han ofret seg selv. Det handler om en absolutt og stedfortredende kjærlighet, ikke om hvilken biologisk art som ofres. Og offeret blir heller ikke liggende igjen som en taper.

I stedet viser Gud også sin makt over døden, ved å reise opp Jesus fra de døde.

Selvsagt ville Hitchens ha benektet alt dette og krevd mer argumentasjon for å tro på noe slik. Saken er imidlertid ikke hvorvidt han selv trodde dette var sant.Den er tvert i mot at hvis han mente å bruke dette premisset i et argument, rammer det ikke kristen tro.

Nå blir uansett denne type vurderinger vi her gjør av Hitchens argumentasjon fort parodiske, ettersom det han driver med altså ikke er vitenskap eller logikk.

Det er kreativt men ganske spesielt å tro at en argumentasjon for eller mot Guds eksistens eller om Jesus er verdens frelser, kan avgjøres ut fra kalendere og geografi.

Setter vi det likevel opp som et argument, ser vi at det ikke på noen måte viser at tenkende mennesker ikke kan tro både på evolusjon og Gud.

Hvis et slikt argument viser noe, er det nok heller at det ikke bør fremsettes av tenkende mennesker.

(Bloggartikkelen bygger forøvrig på kapittel 5.9 i Svar på tiltale)