Sensasjon: Myter i Mytekalenderen

Dessverre begynner det å bli en vane å peke på merkelige vrier i NRK's Mytekalenderen, der man aner at programlederen Terje Nordby fortsatt er farget av fordomsfellene fra sin tid som sentral tekstforfatter for Tramteatrets oppgjør med Kirken for en generasjon siden.

Når han så prøver å få både i pose og sekk, blir resultatet ikke mindre originalt, som i gårsdagens program. Dermed lærer vi altså at man selvsagt trodde at jorden var flat i middelalderen, samtidig som man altså selvsagt ikke trodde det.

I Middelalderen var den mest utbredte oppfatningen blant folk flest at jorda var flat, omgitt av et endeløst, kosmisk hav fullt av monstre livsfarlige for mennesker. Det bygget på et gammelt verdensbilde fra tidlig bronsealder og ligger for eksempel til grunn for troen på Midtgardsormen som kveiler seg rundt jordskiva, og skapelsesberetningene i bibelen der det står om verdenshjørnene. Den andre oppfatningen, som de fleste lærde trodde på, gikk ut på at Jorden var en slags kinesisk eske av gjennomsiktige sfærer. At Jorden var rund, var i og for seg gammelt nytt, ikke bare Pythagoras og andre grekere hadde visst det, men også fønikiske og egyptiske sjøfolk i tusenvis av år. Ikke lett å forestille seg for folk flest, men det var ikke umulig å tilpasse skriften til en kuleformet verden.

Uten kilder til noen som helst av "folk flest" som har trodd at jorden bokstavelig talt var flat, enten man var viking (der dette var en del av mytologien) eller del av den bredere vestlige kulturen som vokste fram på ruinene av Romerriket.

At en som jobber med myter ikke vet forskjell på et mytologisk og et geografisk verdensbilde, eller ikke problematiserer temaet, er underlig. Denne måten å lese gamle tekster på er mer farvet av opplysningstidens literalisme og latterliggjøring av fortiden, enn av forskning på tekster og tenkesett.

I motsetning til moderne ateister leste antikkens og middelalderens jødiske og kristne tenkere normalt ikke Bibelen som astronomi eller naturfilosofi. Man trodde ikke det bokstavelig talt var fire verdenshjørner. Man mente ikke at jorden hvilte på fysiske søyler.

På samme måte som middelalderens syntese mellom et gresk og et kristent verdensbilde, slik vi finner det bl.a. hos Dante, ikke ble tatt bokstavelig - som teologi.

Ja, man koblet i mange sammenhenger - fra poesi til prekener - en klassisk astronomi som hadde jorden i sentrum, med en visjon av en perfekt verden utenfor månens bane og i retning av den øverste himmelsfære der Gud befant seg.

Nei, det var ikke slik at man dermed låste teologien til dette verdensbildet.

Den guddommelige Himmel var ikke nødvendigvis identisk med de astronomiske himlene eller med den ytterste av disse. Teologien ble ikke mer gift med astronomien av at vi kan lese Det nye testamentet som at det ikke er vi som skal til himmelen, men himmelen som skal komme til den nyskapte jord.

 Den fysiske himmelen var noe annet enn den åndelige.

Som Thomas Aquinas la vekt på, kunne fysiske og astronomiske forhold beskrives og forklares på ulike måter og det var ikke gitt at den modellen man h oldt seg til for øyeblikket var den riktige eller endelige.

the theory of eccentrics and epicycles is considered as established, because thereby the sensible appearances of the heavenly movements can be explained; not, however, as if this proof were sufficient, forasmuch as some other theory might explain them (Summa theologica, I, q.32, a.1, ad. 2).

Selv om modellen kan forklare det vi ser med våre egne øyne (som hvorfor planetene går i litt hoppende baner om jorden), kan det finnes andre og bedre teorier. Den som sier dette er altså ikke en litt ukjent kar på sidelinjen, men Den katolske kirkes mest sentrale tenker.

Og Aquinas identifiserte ikke den fysiske (naturlige) himmel med den åndelige. Det ene tilhørte naturfilosofien og måtte avgjøres ut fra observasjon og argumentasjon, det andre teologien, åpenbaring og tradisjon (selv om man selvsagt kunne tenke rasjonelt også om dette).

I motsetning til Aquinas kobler Nordby og Tramteatret den fysiske og den åndelige himmel. Dermed blir det et sentralt poeng at Galilei avskaffet himmelen, som i innledningen til sangen Lyset skal komme fra denne siden med tekster.

Galileo Galilei oppdaget i 1610 at himmelen ikke fantes. Det man før hadde trodd var en hvelving viste seg å være en uenderlighet. For det ble han lyst i bann av Vatikanet, og bannlysningen ble opphevet først i 1983. I 1610 oppdaget menneskene at himmelen ikke fantes, men de tror fremdeles ikke sine egne øyne.

Dette følges opp i gårsdagens Mytekalenderen.

Men 51 år etter Columbus publiserte Kopernikus et manuskript om det heliosentriske universet, altså med Solen i midten. DET var skummelt. For hvor var himmelen da? Og om kvelden 7. januar 1610 i Padova satt en matematikkprofessor med en kikkert han selv hadde konstruert og så at himmelen ikke var noe sted.

Hvis det var så skummelt er det pussig at det ikke var noen av de som leste dette som synes å ha oppfattet det slik. Nordby oppgir da heller ingen som blir bekymret for at Himmelen er borte. Han lister ingen som protesterer mot Kopernikus på det grunnlaget.

Eller mot Galilei.

Nordby lever i stedet i sin egen myte, forsterket av de kirkekritiske bøkene han leste på 70-tallet. Han deler ikke aktuell forskning på vitenskapshistorie, han sprer myter han holder fast ved i tro.

I 1613 erklærte Galileo offentlig at han sluttet seg til Kopernikus. Dermed fikk han ikke bare de kirkelige autoritetene som motstandere, men også hans kolleger vitenskapsmennene. De nektet å se i kikkerten, de trengte det ikke, for verden var beskrevet i bøker.

Siden Nordbys verden er beskrevet i de polemiske bøkene han leste for noen tiår siden, nekter han å se i historiske kilder. Dermed vet han ikke at ingen nektet å se i kikkerten eller at Galileo hadde mange kirkelige autoriteter på sin side, som jesuittene og den neste paven (mer om Galilei f.eks. her og her). Eller at Den katolske kirken hadde liten tradisjon for å lese Bibelen bokstavelig (nei, den gjaldt ikke som urokkelig naturvitenskap i middelalderen).

Nordbys tradisjon er imidlertid mindre opptatt av historisk presisjon, enn av politikk. I beste Brecht-ånd ser han det hele som uttrykk for totalitære regimer, forårsaket av bokstavtolkning av Bibelen.

Bokstavtolkning av mytene var nødvendig, ikke for mytenes eller religionenes skyld, men for opprettholdelsen av totalitære regimer. En grunnleggende forutsetning for den friheten vi i dag tar som en selvfølge, friheten til uten å risikere å bli straffet å se tingene som de virkelig er, med eller uten kikkert, himmelen som slør og mytene som myter, ble gjort om kvelden 7. januar 1610, da Galileo Galilei oppdaget at himmelen ikke fantes.

Så er spørsmålet om Nordby tror han risikerer å bli straffet om han ser tingene som de virkelig er.