Det er ingen spesiell nyhet at jakten på Den historiske Jesus (TM) har antatt ulike faser og fasonger, og vil fortsette å gjøre det, et godt stykke på vei avhengige av øynene som ser.
Nå mangler det ikke gode Jesus-bøker for tiden, men det forhindrer ikke at vi hilser velkommen en av de mer interessante som er kommet på en stund, mer presist Maurice Caseys Jesus of Nazareth.
At dette ikke er en hvilken som helst bok av en tilfeldig forbipasserende rikssynser bør fremgå av kombinasjonen ateist og professor i nytestamentlig språk og litteratur ved universitet i Nottingham. Med arameisk som spesialfelt.
Det er ingen hemmelighet at Casey ikke direkte ... skamroser konservative og evangelikale forskere som lander på at Jesus er sånn noenlunde slik kristne tradisjonelt har hevdet de seneste par tusen år. Selv om han kanskje kunne vært noe mindre kategorisk og sagt litt mer om f.eks. Witherington enn at han synes å ha opptrådt utilbørlig i en ansettelsesprosess.
Noe mer overraskende for en og annen er det kanskje at boken likevel tar enda mer avstand fra forskere, for ikke å si nyreligiøse og nyateisiske miljøer, som hevder at Jesus ikke har eksistert eller at fortellingene om ham langt på vei er oppdiktet og påvirket av mysteriereligioner og et utpreget hellenistisk miljø.
Eller at det er grunn til å tro at gnostiske skrifter gir et bedre eller mer opprinnelig bilde av Jesus.
I det hele tatt vil neppe medlemmene av Jesus-seminaret eller heiagjengen til gnostiske evangelier applaudere ham inn på scenen.
Blant det mer interessante Caseys gjør er å vise hvor mye konklusjoner om Jesus har vært farget av politiske og kulturelle behov i forskningsmiljøene.
Det er rett og slett forstemmende hver gang man får se hvor mye av dette som har handlet om å avjødifisere Jesus. Siden alt som smakte for mye av noe jødisk av nødvendighet pekte på noe truende og tvilsomt, var det viktig å vise at Galilea på Jesu tid var ... jøderent.
Vi ser klare spor av slike tendenser i tysk liberalteologi på 1800-tallet (som hos Chamberlain) og i forskning i spesielt første del av 1900-tallet (som hos Fiebig, Kittel og Grundmann). Casey viser til og med at Grundmanns kommentar til Matteus-evangeliet fortsatt var i bruk til langt inn på 1980-tallet.
Det er også interessant å se hvor mye av såkalt radikal formkritikk (Formgeschichte) som er påvirket av dette. Når konklusjonene fra denne var at det meste av de synoptiske evangeliene i Det nye testamentet var konstruert ut fra urkirkens behov (slik at vi i så fall følgelig kan vite lite om Jesus), skyldes det i stor grad manglende vilje til å lese tekster som helhet eller se akseptere at jødiske elementer kunen være genuint fra Jesus.
Casey analyserer Bultmann på dette feltet og resultatet taler ham ikke akkurat til ære.
Dermed synes det som om vi har å gjøre med det faktum at atskillige generasjoner teologer, også i Norge, er blitt undervist i teologiske retninger som har fjernet oss fra Jesus og det jødiske.
Og at mye av "forskningsresultatene" om Jesus som har vært nevnt i media og debatter på 1900-tallet har handlet langt mer om europeisk samtid enn om Palestina i det første århundre.
Det er for å sidet enkelt i det hele tatt mye å si om denne boka, og vi har vel strengt tatt bare kommentert de første tyvetalls sidene med dette.
Kort sagt gjør Casey en prisverdig jobb når han ikke minst ut fra sin ekspertise i arameisk, leverer svært gode argumenter for at Jesus faktisk var en uforfalsket jøde.
Han roser dermed nyere forskere som Sanders og N.T. Wright som har vist stor innsikt i Jesu jødiske bakgrunn, selv om Casey (for å si det forsiktig) ikke støtter sistnevntes vurderinger av det metaforiske i Jesu uttalelser om de siste tider.
Casey skriver sjelden forfriskende og spiller med åpne kort. Han legger ikke mye skjul på ståsted, sympatier og antipatier.
Vel så viktig er at han argumenterer godt.
Vil du lese en Jesus-bok som er garantert fri fra kirkelige vinklinger, er denne noe for deg.
At den likevel havner såpass nær i sitt bilde av Jesus som jødisk profet, gjør den ikke mindre verdifull.
Dette hørtes absolutt ut som noe som kan passe inn i bokhyllen min! Ved siden av Ratzinger/Benedicts jesusbok bind 1 som på viktige punkter synes å sammenfalle med den kritikken Casey fremsetter, i hvertfall slik du har fremstilt den!
SvarSlettDet kan godt stemme, uten at jeg har tatt steget å sjekke nærmere.
SvarSlettEn utfordring med Casey er vel forøvrig at han er såpass super på ett felt (arameisk) at han ikke innser at han nok ikke er like super på andre (som samfunnsvitenskapelige tilnærminger) og pussig nok foretrekker tolkninger/løsninger som støtter opp under et ateistisk syn (altså at Gud ikke finnes og Jesus følgelig ikke er hans Sønn slik at alle tekster/utsagn som kan tolkes i den retning dermed er senere tillegg eller misforståtte).
Takk for det Bjørn Are.
SvarSlettJeg har villet gi den en replikk på det siste innlegget ditt her inne, men når jeg skulle postlegge det ble jeg bedt om å enten logge meg inn eller registrere meg.
Så jeg utnytter sjansen nå:
Casey er ikke akkurat noen "venn" av mr Ratzinger nei. Har kun lest noen avisanmeldelser men har forstått det slik at han kaller Pavens Jesus-boøker for en "bedrøvelg affære". Ikke dessto mindre sammenfaller de altså i synet på endel liberale bibelforskere, og det er interessant.
En av de tingene de virker å være uenig i, ( og nå snakker jeg altså uten å ha lest boken til casey) er hvorvidt Johannes kan brukes som en pålitlig kilde eller ikke. Casey mener Johannes er ideologisk motivert og derfor ubrukelig, Benedict mener det motsatte selvsagt - og begrunner det, bl.a. mot Bultmanns tese på dette området.
Hva mener du Bjørn Are? Jeg kan ikke se at du har behandlet dette spørsmålet noe sted her i bloggen
Takk for takken - kommentarene den handlet om er forøvrig som jeg lovet slettet siden du fikk flyttet den til riktig innlegg.
SvarSlettNår det gjelder Johannes-evangeliet er det opplagt noe som Casey avviser som historisk, og det av flere grunner - både fordi det er såpass annerledes enn de synoptiske evangelier og fordi det er skrevet lenger etter begivenhetene.
Er man i det hjørnet kan man jo også lure på om en del av motstanden handler om at det ikke er lett å bruke Johannes til det som er Caseys store prosjekt, rett og slett å finne arameiske formuleringer bak den greske teksten, noe som Casey har gjort til et klart autensitetskriterium (blant flere, selvsagt).
Nå finnes det mange gode kommentarer som ser annerledes på Johannes. Holder man Blomberg utenfor (siden Casey er så i mot ham), er nok den beste blant de mer konservative skrevet av Craig S. Keener som jeg oppfatter som en av de mer spennende fagfolkene på feltet for tiden.