I mellomtiden var verdensbildet preget av middelalderens kristne tankegang. Jorden var blitt en flat skive, selv om kunnskapen om dens kuleform nok var blitt bevart i visse kretser gjennom middelalderen.Det kan være grunn til å merke seg at dette ikke er hentet fra et hvilket som helst verk, men fra det som i følge reklamen har vært Norgens ledende oppslagsverk gjennom hundre år.
Noe som får det til å sitre stramt i øyenbrynene selv i en valgkamptid der usjekkede påstander flagrer forbi de fleste av døgnets kjente tider.
I leksikonet vi er i ferd med å lage arbeides nå med en artikkel der det vil fremgå at
"I mellomtiden var historiekunnskapen preget av opplysningstidens antikristne tankegang. Jorden var en rund kule for middelalderens teologer, men troen på at de mente den var flat er bevart i visse leksika siden opplysningstiden".
Vi snakker vel her om en ny opplysningstid, eller hva?
SvarSlettNærmer seg nok heller mer en formørkningstid. The Dark New Ages.
SvarSlettJeg mener artikkelen har sine ord i behold hvis en antar at det med uttrykket "middelalderens kristne tankegang" refereres til hva folk flest tenkte på den tiden.
SvarSlettEn rimelig tolkning når det nesten i samme åndedrag også slås fast at kunnskapen om jordens "kuleform nok var blitt bevart i visse kretser".
Et betimelig spørsmål her vil være: Hvor representative var de fremste teologene og vitenskapsmennene for "tankegangen" i middelalderen?
Strengt tatt kan jeg ikke se noen historiske feil her, selv om jeg nok kan være enig i at avsnittet er noe for upresist til å tilfredsstille en av kjepphestene dine.
Vel, vel, tja, tja, for å si det rett ut.
SvarSlettPå kjepphesten
"Hva folk flest" tenkte i middelalderen er vanskelig å si, ettersom man ikke bedrev spesielt mange meningsmålinger.
Dermed må vi holde oss til det vi har av kilder, enten dette er skriftlige (fra filosofiske og historiske verker via leksika og eksamensoppgaver til lærebøker for ungdom og reiseskildringer), eller bilder/illustrasjoner (f.eks. av konger med jordkloden som scepter) i kirker, slott og klostre.
Alle de mange hundre/tusen kildene som uttaler seg om jorda mellom år 325 og 1492 sier at den er rund som en kule, ingen at den er flat (bortsett fra en merksnurrig slenger av en teolog på 300-tallet og en annen slenger på 500-tallet).
Siden disse kildene er de eneste som forteller oss noe konkret om den "kristne tankegangen" i middelalderen er dette hva vi får holde oss til.
Hvis folk flest på bygda ev. mente noe annet om dette den gangen, eller i århundrene før og etter, har det kort sagt null og nada å gjøre med "middelalderens kristne tankegang", men er levninger fra gammel norrøn tro, med Midgardsormen og slik rundt den flate jorda.
Av kjepphesten
Snorre Sturlason beskriver så vidt jeg husker "Kringla Heimsins, den runde jordskiven som vi bor på".
SvarSlettForøvrig måtte en tenkt meningsmåling ikke bare ha målt hvor mange av "folk flest" som anså jorden som rund i middelalderen, men også sammenlignet dette med tall fra antikken. Forøvrig tyder mye på at i hvert fall sjøfolk flest har vært klar over den runde jorden i lange tider fordi de kunne se skipsmaster og fjell forsvinne i horisonten, det samme skal ha vært tilfelle for steppefolk.
Kringla Heimsins vil jeg tro er brukt fordi det ha vært et godt innarbeidet uttrykk på norrønt - med betydningen jorda.
SvarSlettSnorre var forøvrig en godt utdannet kar som visste at jorda var rund. At han i tillegg bodde på en øy med mye skipsfart, motvirket nok ikke den teoretiske kunnskapen.
Det hele var forøvrig så godt innarbeidet at vi i Kongespeilet (skrevet ca. på Snorres tid) ser anbefalet å bruke et eple og stearinlys for å undervise barna i hvordan natt og dag veksler på jordkloden.
Aquinas innleder til og med Summa (1.1) fra omtrent samme tid med å bruke det at jorda er en rund kule som et eksempel på hvordan forskjellige vitenskaper (astronomi og fysikk) ved ulike metoder kan nå fram til samme konklusjon.
Hva folk flest tenkte/trodde i antikken er et godt spørsmål. Men igjen, det vi snakker om her, er hva "middelalderens kristne tankegang" stod for/førte til. Og det var definitivt ikke at ev. flere enn før begynte å mene at jorda var flat.
For noen år siden leste jeg litt om påstanden om at jorden var flat i middelalderen, men jeg tok ikke notater. Når jeg nå leste Bjørn Ares innlegg, ga jeg meg ut med Google for å lete. Ved tredje forsøk kom jeg til konkurrentoppslagsverket Wikipedia, der den engelske versjonen alltid har mest å tilby. Altså
SvarSletthttp://en.wikipedia.org/wiki/Flat_Earth
Her står alt en kan trenge å vite, også om hvordan myten om middelalderens flate jord kom til på 1800-tallet.
Norsk Wikipedia har en tilsvarende artikkel, men av lavere kvalitet
http://no.wikipedia.org/wiki/Flat_jord
som bl.a. argumenterer ut fra profeten Jesaja 40:22 for at det bibelske synet er at jorden er rund. Mot dette kan en sitere en rekke bibelord om jordens fire hjørner. Disse blir vanligvis tatt til inntekt for en tro på at jorden var flat. Et kompromiss er at den hadde formen av et tetraeder.
Rolf:
SvarSlettDet er liten tvil om at Bibelens (eller hele det semittiske) verdensbildet refererer til en flat jord, men som du sikkert er klar over, har kirken i liten grad lest Bibelen fundamentalistisk.
Generelt sett kan vi uansett si at jødene ikke var spesielt opptatt av astromiske verdensbilder og at kirken fra starten fulgte det greske.
Disse google-greiene begynner å bli bra, ja, etter at flere av oss har gått i bresjen for å få rettet opp denslags de seneste ti årene både der og andre steder.
Da jeg skrev om dette i "Da kvinnen fikk sjel" i 1998, var situasjonen på web og i media flest kort sagt en helt annen.
Siden har vi fått dette inn som oppslag både på forskning.no, i Aftenposten (dobbeltside for noen år siden) og som sidepoeng i flere bøker.
Men det gjenstår fortsatt mye nok her til å rettferdiggjøre flere artikler og bøker.