The Lost Cause

Siden jeg nå er i gang med å anmelde Dan Brown The Lost Symbol, har jeg pløyd gjennom verket, stort sett snufsende i senga det seneste døgnet - uten at Browns skal ha skylda for min tilstand.

Inntrykket skal ikke røpes her, men ett poeng bør nok nevnes, siden jeg ikke ser noen andre anmeldere som har gjort det, verken her til lands, til luft eller til vanns.

Mens Brown i Engler og demoner og Da Vinci-koden begikk historiske bommerter så det brakte etter, var det én feil han holdt seg unna, med imponerende eleganse.

Men nå retter han altså opp overseelsen.

I The Lost Symbol kan Dan Brown dermed røpe at den "mørke middelalder" var en tid der "even the brightest minds perceived the earth to be flat".

Han ikke bare nevner dette fort én gang, sånn i forbifarten uten å gjøre noe nummer av det. I stedet blir det noe av et mantra, et sentralt retorisk poeng som han gjentar ihvertfall tre ganger.

Denne evindelige blunderen har så langt med andre ord passert forfatterens eget hode, forlagskonsulentene og anmelderne.

Om ikke annet beviser dette at vi lever i en tid der selv de klareste (nåja) hoder ser for seg at man i middelalderen trodde jorda var flat.

Dan Brown skal dermed få æren av å ha befestet også denne myten i generasjoner fremover.