Historiens største mysterium

Noen forhåpentligvis siste hjertesukk om Illustrert Vitenskap Historie, Nr. 12/2009.

Denne gang om "Historiens største mysterium: Kvinnen".

Artikkelen er tydeligvis ment lettere blott til lyst, noe som sjelden er et godt tegn når man skal si noe om historien.

Forventningene blir ikke større når det viser seg at Simone de Beauvoirs Det annet kjønn (Pax 2001) er blant kildene.

Dermed lærer vi (som rett er) at Augustin i sin munketilværelse så på kvinner som farlige på grunn av deres "seksuelle tiltrekningskraft", selv om han riktignok (uten at det nevnes at dette var i strid med mange av samtidens filosofer og et stort fremskritt i kvinnesyn) "mente ellers at kvinner og menn i prinsippet var like fornuftige, ettersom fornuften satt i sjelen, som var lik for alle".

Selv om det ikke nevnes at han nok var mer opptatt av at kvinner ikke bør gi den fristende gamle-Eva særlig mange lillefingre, på samme måte som mannen stadig bør jekke ned gamle-Adam et hakk - eller åtte.

Til gjengjeld legges vekt på at Augustin mente at kun mannen "var skapt i Guds bilde".

Hvorfor den gode kirkefader skulle være uenig i Bibelen på dette området, kommenteres imidlertid ikke.

Men det blir verre.

Når vi kommer til Thomas Aquinas sies rett ut at

"I middelalderen var kirken imot obduksjoner og anatomiske undersøkelser. Derfor måtte de lærde tenke seg til svarene på hva kvinnen var for slags størrelse".

For det første er det uklart hvordan denne type undersøkelser hadde kunnet si noe om kvinners verdi eller rolle.

For det andre holdt Aquinas seg til samtidens vitenskap, basert på bl.a. Aristoteles som nettopp mente at kvinner er "en defekt mann" og et resultat av "for svak sæd".

For det tredje ble ikke sammenhenger og detaljer rundt sæd og eggceller oppdaget før svært mange hundre år senere, da man fikk mikroskoper som kunne se slik.

For det fjerde mente Aquinas selv at dette ikke betydde at kvinner var menn underlegne..

It should be noted that the problem is not one of Aquinas’s making and that it in no way arises from his general philosophy.

Nor is it an issue raised generally by medieval theologians. It is not, for instance, found in the Commentarium in Sententias of Bonaventure or Duns Scotus, who were less impressed by Aristotle than was Aquinas. Albertus Magnus, a fervent Aristotelean, mentions the phrase en passant but makes nothing of il.

It may well have been nothing more than an argument developed by scholars who wished to embarrass Aquinas’s Aristoteleanism.

In any case Aquinas took it seriously enough to argue no fewer than five times that it is a purely biological statement and that it does not imply that woman is defective in any true sense.

It is ironic that the reward for this is the allegation that he asserted it.

For det femte var det ikke forbud mot obduksjoner i middelalderen.

Mytene minker ikke når man kommer til Luther.

Som forventet trekkes fram hans utsagn om at kvinner bør holde seg hjemme fordi deres fasong tilsier dette, mens mannens brede skuldere og smale hofter viser at han har intelligens. Siden det er Historie er det heller ikke uventet at det hevdes at dette er noe han "skrev". Som om han satte seg ned og nitid resonnerte seg fram til dette etter grundige analyser av Skriften.

Mens det altså rett og slett ikke dreier seg om noe annet enn en av hans bordtaler.

Og siden de ikke omtales i det hele tatt, nevnes ikke at disse i stor grad er samlet av hans motstandere, ikke alltid er like etterrettelige - og, enda viktigere, ofte er bevisste morsomheter (selv om vi ikke trenger å like humoren).

Dette er kort sagt mer Damenes tale enn dogmatikk.

Så vil kanskje enkelte trøste seg med at heller ikke Darwin slipper unna, selv i et jubileumsår.

"I forbindelse med sine studier av artenes opprinnelse kom Charles Darwin frem til at kvinner var biologisk underlegne menn. Kjennetegnet på kvinner var i følge Darwin "karakteristiske for de lavere raser og vitner derfor om et tidligere og lavere stadium av sivilisasjonen".

Et utsagn det likevel ikke er trolig at selv Sam Harris kommer til å forsvare.