At dette stort sett ikke handler om mer enn å ville provosere, sjokkerer heller ikke lenger. Mens han i fjor forutsigbart nok kalte Al Gore for kristenfundamentalist (altså det verste skjellsordet som tenkes kan), er det denne gangen Max Manus og motstandsbevegelsen han vil sabotere.
Og logikken er usvikelig i kronikken i Aftenposten.
Bare for å ha slått fast med én gang: Motstandskamp er råtten kamp, og rammer nesten alltid sivilbefolkningen mye hardere enn de krigende parter. Skal vi tolke Haag-konvensjonen fra 1907 og kapittelet om landkrigsordningen svært snevert, er motstandskamp av norsk type egentlig en krigsforbrytelse, fordi en soldat skal bære sin uniform (i dette tilfellet den norske uniformen), ikke forkle seg som sivil, og vise sine våpen åpent. En av intensjonene her er å skille mellom de krigende og de sivile for derved å spare sivilbefolkningen.Av dette lærer vi hvem som er heltene for Fossen under krigen. Og hvor lite han kjenner av historien.
Var det noe som kjennetegnet aksjonene, i det minste den som var organisert fra England, var det nettopp at man skulle bære uniform. At tyskerne likevel ikke tok det så nøye med Haag-konvensjonen, kan nok ikke skrives på motstandsbevegelsens kappe.
Det overrasker etterhvert heller ikke hvem som i følge Fossens logikk nå bør hedres. Vi snakker da ikke bare om alle som unnlot på noen måte å markere motstand under krigen, og dermed heltemodig unngik å råke sivilbefolkningen.
Nei, skal noen virkelig hylles, må det være de helt store heltene, de som samarbeidet med tyskerne fra første stund.
Uten Quisling og NS ville Norge kort sagt ha kommet langt dårligere ut av krigen. De stiller i en helt annen klasse enn de simple krigsforbryterne i motstandsbevegelsen. Også Aftenpostens redaksjon bør klappes fram for sitt uunnværlige bidrag til Norges sak under krigen.
Det er med andre ord på høy tid å reise en statue over
Vi kan godt tipse ham om hvor han kan finne de som vil skrive under først.
Uenig. Slå Fossen hardt i hodet med et rør. Gjentatte ganger.
SvarSlettDet er bare smakløst. Ikke kan han sin moralteori, ikke har han noen moral og ikke kan han sin krigshistorie.
Han er dum, dum, dum. Og dessuten har han dårlig smak i damer.
Jeg tillater meg herved noen kommentarer mot den kompakte enighet her på bloggen i dette spørsmålet.
SvarSlettDet Fossen gjør, er at han retter noen velplasserte slag mot den selvgode glorifiseringen av den norske krigsinnsatsen. Motstandsbevegelsen var like mye en gjeng med spenningssøkende unggutter som bevisste antinazister. Hvordan skal man ellers forklarte at motstandsbevegelsen ikke løftet en finger for å redde de norske jødene som ble deportert i 1942?
Og man kan fortsette listen: Hva med henrettelsene som motstandsbevegelsen gjennomførte uten dom og rettsak? Hva med landssvikoppgjøret og tyskerjentene? Har motstandsbevegelsen på noen som helst måte bidratt til forsøk på forsoning og oppgjør med alle overgrepene på uskyldige mennesker etter krigen?
Fossen trekker også fram noen eksempler på hvordan lokalbefolkningen ble beinhardt rammet som en konsekvens av guttestreker som må ha hatt minimal innsats for krigsutfallet. Det er god grunn til å stille spørsmål ved slike prosjekter. Når det i dag skal spinnes videre på historiene om mytiske norske krigshelter med nye kinofilmer, er det sannelig på sin plass at noen kommer med kritiske innvendinger.
Flere av motstandsbevegelsens helter utnyttet grovt sin heltestatus etter krigen. Mange av dem følte seg hevet over moral og lover andre måtte følge. Den siste biografien om Jens Chr. Hauge viser dette med all tydelighet. Og han er ikke den eneste. Her ser vi resultatet når mennesker får et fra før uregjerlig ego smurt av ukritiske heltedyrkelse. Er det ikke på tide vi stikker fingeren i jorda og våger å se på norsk krigshistorie også med kritiske briller?
Men jeg er enig med Pettersen når det gjelder Fossens smak i damer...
Rikspresidenten - du mener vel Ministerpresidenten?
SvarSlettI så fall, hva med å endelig utnevne ham til sogneprest i Fyresdal - post mortem?
Håvard:
SvarSlettJeg oppfatter ikke at en kritisk/analytisk vurdering av motstandsbevegelsens mål og metoder i juridisk og moralsk lys fremmes av den type bevisste provokasjoner som Fossen begår her.
Norsk krigshistorie, inkludert motstandsbevegelsen, har da sannelig vært kritisk profilert i mange år, slik debatten om Hauges og andres manglende åpenhet om henrettelsene er et uttrykk for. Fossen bringer null nytt inn i dette, og vil i stedet fort kunne gi vann på mølla til de som ønsker å avfeie en slik debatt.
At du trekker inn landssvikeroppgjøret og tyskerjentene er forøvrig en avsporing. Det nasjonale behov for oppgjør og hevn, oppfatter jeg i stor grad som utrykk for dårlig samvittighet for at man ikke selv bidro mer under krigen. Manus og Hauge stod ikke akkurat først i køen med saksen.
I følge Fossens logikk er Quisling den største helten. Det vil overraske meg om du støtter den logikken.
Snirkel:
SvarSlettDu har rett, bakhodet kortsluttet førerskikkelsene.
Rettet nå.
Sogneprest? Nei, æreserkebiskop!
Den postmoderne offentligheten vet ikke hva krig er og sammenligner alle moralske størrelser med hverandre. Så ender de opp med å innvitere David Irving og Arne Treholt for å snakke om om sannhet.
SvarSlettFor å følge Fossens logikk: Isolert sett er det meget mulig at Europa hadde blitt forskånet for en vesentlig andel av krigshandlinger og døde på slagmarkene hvis de allierte hadde lagt ned våpnene og resignert for Hitler, men da hadde ikke Fossen fått så mange maktkritiske kronikker på trykk.
At den norske motstandskampen var voldelig og rammet uskyldige er gammelt nytt og like selvfølgelig som de voldelige omstendighetene massiv og total krig innebærer. Men slike kjennsgjerninger rører ikke ved det essensielle: At nazismen var det totale barbari som ikke kunne nedkjempes på annen måte enn med brutal makt. Slikt både forplikter og fører til "collateral damage".
Den som ikke forstår dette er både historieløs og blendet av den nye middelklassens utopiske sofaradikalisme.
Fossen på sin side vil sikkert mene at et slikt syn er moralrelativistisk: At vold og drap går ut på det samme, uavhengig av hvem som utfører den. Ved å snikmyrde kollaboratører eller bombe tyske byer senket man seg ned på det samme moralske bunnivå som nazistene.
Til det er det bare å si at med en slik grunnholdning ville krigen mot Hitler aldri ha blitt vunnet.
Viggo:
SvarSlettTiltredes.
Arnfinn:
Selv om vi kan være uenige om hva knytningen mellom Fossen og rør egentlig består i, observerer jeg at vi begge krystallklart asossierer ham med rør.
Nå er jeg ikke helt sikker på hvor Fossen står politisk, men jeg ser ikke bort fra at Stalins og Sovjetunionens kamp fortsatt anses som rettferdig i motsetning til den imperialistiske intervensjonen i Normandie som ikke gjorde annet enn å hindre sosialismen i å seire over hele Europa.
SvarSlettSiden jeg ikke har mye mer å tilføre om dette temaet, kan jeg bare tilby en ting.
SvarSlettVelg og vrak Arnfinn. Jeg har mer på lageret.
Selv har jeg prøvd å like Fossen (fordi han taler endel etablerte sannheter midt imot, og f.eks. sier at endel av oss faktisk liker å bo i Oslo, og ikke egentlig ønsker å være folkeskulelærar på en øy på Vestlandet, men ikke er så heldige at vi har fått slik jobb), men får det ikke til. Grunnen til det er at han er så fryktelig kunnskapsløs, og jeg har vokst opp i et miljø (science fiction-fandom) der detaljkunnskap er regnet som viktig (så vil kanskje noen hevde at detaljer er alt vi SF-fans kan, men det er nå så).
SvarSlettDet er interessant å diskutere hvor stor effekt motstandskamp egentlig hadde, men det vi har lett for å glemme er at da krigen pågikk, så var det ingen som visste at den ville være ferdig i 1945. Det var de som fryktet et langvarig tysk nærvær på kontinentet og i Skandinavia, og da var det lurt å ikke la Hitler-regimet føle seg for trygt på sin hjemmebane.
Det er tydelig at alternativ tankegang skal bekjempes med alt annet enn saklig argumentasjon. Skremmende.
SvarSlettNN:
SvarSlettHadde det bare vært alternativ tankegang.
Fossens argumentasjon minner i mangt om hva alle som uttalte seg i offisielle norske media mente om motstandsbevegelsen de første årene.
Jeg ser at Fossen får slakt av et
SvarSlettsamlet historiekollegium i dag.
Jeg er selv ingen ekspert på dette, men jeg trodde faktisk så godt om Fossen at han i det minste visste litt om hva han snakket om. Hvis det står så dårlig til som det her blir påpekt, må jeg trekke tilbake min kommentar om "velplasserte slag". Det virker desverre mer som slag i løse luften, ser det ut som.
Jeg synes imidlertid fortsatt ukritisk glorifisering, som jeg mener å se tendenser til enkelte steder, er et feilspor. Faghistorikerne (og Bjørn Are) er jo for øvrig enig i det, og viser til eksempler på historikere som har gjort den jobben også. Fortsatt tenker jeg at motstandsbevegelsen kunne gjort mer for forsoning etter landssvikoppgjøret og ikke minst for de norske jødene. Men det er kanskje en annen debatt.
Altså, Bjørn Are: Hvis du er innom ditt feriested Canossa i løpet av dagen, vil du se at jeg står utenfor.
Det er notert.
SvarSlettDu kan ta på deg skoene igjen nå.
En siste tanke: Synes det er interessant det Moland sier om Fossens presisjonsnivå:
SvarSlettDet er greit nok at han ikke er historiker, men hvis jeg beveget meg inn på et annet fagområde, og demonstrerte en så ufattelig mangel på kunnskap, uten å være flau, da ville jeg stilt et stort spørsmål ved min egen personlighet. Han bør beskyttes mot seg selv, sier lederen for Hjemmefrontmuseet, førsteamanuensis Arnfinn Moland.
Godt ikke Moland er fagteolog og har lest noe av Richard Dawkins. Jeg tør ikke tenke på hvordan kommentaren hans ville sett ut da, med tanke på hvor lite Fossens diletantteri tross alt er i forhold til Dawkins....