torsdag 6. mars 2014

FIlosofi eksisterer

Det begynner å bli en stund siden det var vanlig å tenke at det motsatte av å tenke var å lese tegneserier.

Noe som viste at de som tenkte slik ikke leste tegneserier.

Mens de som leste litt tegneserier tenkte at dette måtte forføre uskyldig ungdom så mye at serier måtte sensureres eller forbys. Leste man om noen som kastet kniv på sjefen eller hoppet fra en bro, eller hadde bannet eller bitt bruktbilselgeren, ville man kaste kniv på sjefen eller hoppe fra en bro, eller banne eller bite bruktbilselgeren.

Dermed var det opplagt at man hadde lest tegneserier om man hadde kastet kniv på sjefen eller hoppet fra en bro, eller  bannet eller bitt bruktbilselgeren.

Skulle man likevel driste seg til å mene at ingen sjangre kan ha så magiske evner, kan det være grunner til å håpe at tegneserier som andre sjangere kan påvirke noen dette berømte litt, f.eks. til å tenke.

Og da finnes det verre steder å besøke enn Existential Comics som blant annet er ansvarlig for følgende eksistensielle serie:

Teksten er utlagt som følger:
The Turing Test is a test designed to test a machine's ability to think. A human submits questions to the machine, and it answers (usually in written form). If the person cannot distinguish between it, and a person answering, the machine is said to be intelligent. Turing himself never claimed this would test whether the machine was 'conscious', but some people believe that anyway.
Noe som kan være greit å ha med seg neste gang du diskuterer bevissthet og kunstig intelligens med en IT-guru.

Dekodet kan ikke love annet enn å komme plutselig tilbake med eventyret om The Fallacy Man.

Ber du pent kan det også være håp om å lære at selv allmektige vesener ikke kan gjøre logiske umuligheter eller om utstyret som kreves for å drive postmoderne kontinentalfilosofi

Men da må du altså be veldig pent.

4 kommentarer:

  1. He he denne er fin
    http://existentialcomics.com/comic/12

    SvarSlett
  2. Voltaire blir her plukka ned frå pidestallen:

    http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9353

    Men hva med dette: Voltaire introduserte Newton til Frankrike, og skrev en introduksjon som gjorde Newtons fysikk stueren i Frankrike. Men med tanken om at det fantes en tyngdekraft i jordas kjerne, kom han også på kant med en religiøse verdensbildet. Tegneserie eller historisk fakta?

    SvarSlett
  3. Mye bra varianter, ja Peter:)

    SvarSlett
  4. Ellers, når det gjelder Voltaire, er dette en sterkt forkortet og firkantet fremstilling av disputten mellom Descartes og Newtons teorier om tyngdekraft. Den franske kirken stilte seg på franskmannens side (sammen med flertallet av franske vitenskapsmenn), mens Volitaire i kjent kontrær stil gikk for engelskmannen, uten helt å skjønne dennes matematikk.

    Han fikk imidlertid god drahjelp fra særlig én annen fransk naturviter, noe som førte til at Newton over tid vant frem, selv om det ble en del sterk polemikk om dette, også fra kirkelig hold.

    SvarSlett