Forskere tviler ikke på at Jesus har eksistert

Ettersom historikere har svært liten grunn til å tenke at Jesus ikke har eksistert, kommer det som ventet stadig flere relativt historiefaglige kommentarer til Brekke Møllers blogg på forskning.no.

Det vi snakker om er altså ikke en tilfeldig person som heter Jesus og var jøde, men en noenlunde slik han er beskrevet i evangeliene i Det nye testamentet, selv om man altså ikke skulle tro på mirakler, Gud eller tilsvarende,

Poenget bør kort sagt være ganske klart, også uten lange analyser eller voksenopplæring i historiefaget eller i kildegrunnlaget eller i arameisk eller gresk eller sosialantropologi eller arkeologi eller andre av de mange fagfelt som på ulike måter konvergerer og viser at Jesus har eksistert.

For dette handler ikke om livssyn, men om fag. Det er derfor det er så bred enighet blant forskere uansett livssyn om at Jesus har eksistert. Og at den halve relativt faglige håndfullen som er uenig i så stor grad er knyttet til antiteister.

Mens de aller fleste som hevdet at Jesus er en myte altså er konspirasjonsjonsteoretikere.

Dermed kan Hans J. Sagrusten kort oppsummere det teksthistoriske grunnlaget, altså det poenget at evangeliene i NT er tekstene som er aller best bevart fra hele antikken.

For de fleste biografier fra antikken er teksthistorien lang og kronglete. Et godt eksempel er Julius Caesars bøker om gallerkrigene på 50-tallet f.Kr. De er bevart i noen få manuskriptfunn fra middelalderen. Ingen kan vite sikkert hvilke endringer, tillegg eller strykninger som er gjort i tekstene gjennom de 900 årene de har blitt overlevert gjennom avskrifter for hånd.

Evangeliene er enestående godt bevitnet
Evangeliene om Jesus fra Nasaret er unntaket fra denne normalen. De er enestående tidlig og godt bevitnet, gjennom manuskriptfunn som går helt tilbake til 100-tallet etter Kristus. Sammenlignet med andre skrifter er de fire evangeliene de best bevitnede bøkene som finnes fra antikken.

Men nå holder det ikke at tekster er autentiske, innholdet trenger ikke dermed å være historisk. Derfor er det greit at ikke bare Halvor Moxnes ved TF sier noe om dette, men MF-forskerne Reidar Hvalvik, Karl Olav Sandnes og Geir Otto Holmås med en halvside i Vårt Land (ikke på nett så langt) i dag med mange gode punkter.

For saken handler selvsagt ikke om hvorvidt det er "lov å stille farlige spørsmål", men om argumentasjon og substans i svarene.

Selvsagt har enhver forsker, også ved Menighetsfakultetet, både rett og plikt til å stille de vanskeligste og mest utfordrende spørsmål. Det er dette vår kollega gjør. Men når man velger å gjøre det, er det desto mer viktig at man gjør det med den presisjon som spørsmålet fortjener og på en måte som svarer til kildesituasjonen. Når Brekke Møller i intervju med Vårt Land 8. august sier at «argumentene mot at han har levd er bitte litt dårligere enn argumentene for», oppfatter vi dette som hennes eget syn på saken.

Men denne måten å fremstille det på er så oppsiktsvekkende at en må kunne forvente at hun redegjorde noe mer for hvilke argumenter, også positive, det er snakk om. Uansett er det all grunn til å understreke at denne måten å se spørsmålet om Jesus eksistens på – at argumentene for og imot at Jesus har levd så vidt vipper i favør av et positivt svar – ikke på noen måte er representativ i dagens NT-forskning. Her er vi helt enig med kollega Halvor Moxnes ved Teologisk Fakultet, som i samme reportasje sier at «det er en allmenn aksept for at Jesus har levd». Denne aksepten er ikke teologisk, men historisk fundert.

Dermed trenger vi å gå inn på kildespørsmålet.

Det er få personer fra antikken som vi har så mange kilder om som Jesus, skrevet både av tilhengere og motstandere. At de viktigste kildene er skrevet av tilhengere, har helt sikkert satt sitt preg på dem; jakten på «den historiske Jesus» i den moderne bibelforskning har i stor grad bygd på den forutsetning at evangeliene er skrevet fra troens perspektiv.

Men at kildene er skrevet av tilhengere, gir ikke grunn til å så tvil om at Jesus har levd. Også Sokrates’ liv og skjebne kjenner vi først og fremst til gjennom kilder skrevet av tilhengere. På den andre side skriver kristendomskritikere som Kelsos (2. årh.), Porfyrios (4. årh.) og Hierokles (5. årh.) polemisk og svært kritisk om noen av evangelienes fortellinger om Jesus, men de betviler aldri hans eksistens. Både jødiske og romerske historieskrivere (Josefus, Suetonius,Tacitus, Plinius d.y.) har notiser som nevner Jesus eller legger til grunn at han har eksistert.

Så kan man si mye mer om dette, detaljer og metodespørsmål, men selv om det altså er faglig uenighet om hva i Det nye testamentet som i hvilken grad er hvor mye autentisk om Jesus, er ikke det et argument mot at Jesus har eksistert.

Kriterier for historisitet (om en person har eksistert) er noe annet enn kritierier for autensitet (hva i kildene vi konkret kan feste lit til).

På samme måte som faglig uenighet om detaljer og metoder knyttet til evolusjonslæren i seg selv ikke er noe argument i mot evolusjon.

Det overrasker ikke at  det også er kommet gode kommentarer i Dagen, som denne fra Tarjei Gilje (selv om isteorien han nevner egentlig er langt eldre) og denne presentasjonen der MF-rektor Vidar Haanes ikke akkurat uttrykker enighet med stipendiaten.

Det vil dukke opp nye kommentarer fremover, jeg skal forsøke å holde en liste levende her.