Først ute er Synnøve Veinan Helleruds Håkons kamp der hun viser hvilke dilemmaer Håkon den Gode opplevde som kristen konge på 900-tallet i møte med sterke lokale høvdinger som holdt fast på fedrenes tro.
Mens senere kronikører misbilliget at Håkon valgte politiske kompromisser som å delta i hedenske blot fremfor martyrdøden, ser Hellerud dette som et klokt valg.
Ved å gi etter for trønderne kan kong Håkon ikke bare ha reddet sitt eget skinn, men også på sikt bidratt til å fremme kristningen av landet. Det gir nemlig ikke mening å si at Håkon sviktet kristendommen til fordel for kongemakten, for kristendom og komgemakt var to sider av samme sak. For Håkon var kristningen av landet en uløselig del av et større prosjekt: å bygge opp et sterkt, organisert, kristen kongeriket, kort sagt å bringe Norge inn i framtida.
Mye handler om oppveksten i Engand hos kong Adalstein (895-939). Håkon var sendt dit av sin far Harald Hårfagre, som ikke kan ha vært helt fremmed fra tanken om kristne konger - selv om kanskje tanken om politiske allianse nok sto sterkere.
Adalstein var ikke bare en dyktig kriger, strateg og alliansebygger. Som god kristen konge var han opptatt av kunnskap.
Adalstein hadde også flere utenlandske fystesønner til oppfostring ved hoffet sitt, som var kjent som et senter for lærdom.Møtet med England må ha gjort sterkt inntrykk.
Håkons opphold i England må ha vært som en tidsreise. Han kom fra den hedenske vikingtiden til den kristne middelalderen. Hårfagres Norge var et knippe høvdingdømmer samlet under én mann, et land uten byer, kirker og bøker og uten noen felles institusjoner. Kong Adalsteins England var noe helt annet.
Her møtte Håkon blomstrende handel, en utviklet kirkeorganisasjon, et velorganisert forsvar og skrevne lover. Han møtte også en konge som kunne omgi seg med mer pomp og prakt enn Hårfagre kunne drømme om, og et hoff som dyrket boklig lærdom.Selv om det skulle et par hundre år før Norge var i nærheten av dette, ga oppholdet
 |
| Adalstein gir bok til Sankt Cuthbert |
på en måte Håkon en mulighet til å se inn i framtida. Det vil si, han så et samfunn han gjerne ville gjenskape i Norge.Nå klarte ikke Håkon dette, men hans tanker og lover påvirket landet i århundrer. Og han var mer avgjørende for kristningen enn det har vært vanlig å tenke.
Håkons kristningsverk her ofte blitt undervurdert, og i stedet har Olav Tryggvason og ikke minst Olav Haraldsson - "den hellige" - fått æren for å kristne landet. De for hardhendt fram og brukte tvang, og det kunne de gjøre fordi store deler av landet nå var kristent allerede. Da gikk det an å bruke makt overfor de siste, standhaftige hedningene.Nå kan man jo si mye om Olavene, men det er uansett flott at dette i stor grad følges opp i andre artikler, ikke minst frilansjounalisten Nina Krafts Myter for fall.
Åpningen slår an en tone Dekodet kan leve med.
Kristendommen ble innført ved slaget på Stiklestad i 1030. Kvitekrist seiret med sverd i hånd. Troen på Odin, Tor, Frøya og de andre gudene var allerede døende, og folk var rede for noe nytt. Og hedenskapen ble raskt utryddet i Norge.
Lærte du dette på skolen? Da er det på tide med en revisjon. For dette er enten feil, svært ufullstendig eller tvilsomt, mener moderne historikere og religionshistorikere.Dette er lærerikt og forbilledlig stoff som viser hvor lett og hvor lenge myter kan feste seg.
Så er det ikke samme grunn til å ta av seg hatten når vi på en noe mindre ønskelig måte ser hvor vanskelig mytene er å bli kvitt eller hvor fort forhold kan misforstås. Dette handler mer bestemt om en spalte på side 33 der det refereres til en kommentar fra historikeren Gro Steinsland om at det var lite religionsblanding.
At Odin hengte seg i treet Yggdrasil for å få lære seg skrivekunsten, kan etter hennes mening ikke sammenlignes med da Adam og Eva spiste av Kunnskapens tre. I den gamle religionen var kunnskap utelukkende positivt, i en nye introduserte den arvesynden.Talende nok kommer ingen oppfølgingsspørsmål om hvordan det likevel kan ha seg at det var det kristne England (altså ikke det hedenske Norge) som ikke bare var "kjent som et senter for lærdom", men som dyrket "boklig lærdom".
Til det sitter nok forestillingen om at kristne mislikte kunnskap for fast.
Noe som altså ga opphav til myter som at kristne ødela biblioteket i Aleksandria, Kirken forfulgte naturvitenskapsmenn gjennom historien og så videre.
I beste fall blir leserne stående igjen med det interessante inntrykket av kristne som kunnskapselskende kunnskapshatere.
Så kan vi sikkert diskutere andre sider ved sideoppslaget som hvor riktig det er at "kvinner fikk en svakere posisjon i samfunnet etter kristningen" fordi man ikke lenger hadde gudinner, "var blitt så sexfiendtlige" og så på kvinner som "'urene' under menstuasjon og etter barsel".
Det finnes alternative faglige syn eller nyanser på dette (se f.eks. her og her og her), men det er en annen diskusjon.
Der det som ellers er greit å like kunnskap.
Grei artikkel med debunking av 'quote mining' en heller uredelig "debatteringstaktikk".
SvarSlettDette er jo et tema du har skrevet en del om, at kirken ikke var av den oppfatning at jorden var flat i middelalderen, og at det var geosentrismen som var den "vitenskapelige" oppfatningen på den tiden. Det er forsåvidt rett, og dette blir ofte bragt opp i debatter mellom kristne og ikke-kristne rundt omkring det ganske land. En ting jeg imidlertid også ser er at dette misbrukes noe av en del [kristne]. Ikke at du skal klandres for andres misbruk, men jeg lurer litt på om du kanskje kunne klargjøre et par punkter for dine lesere. Da spesifikt de følgende punktene:
1: Vitenskapen i middelalderen var helt annerledes bygd opp enn den er i dag, på den tiden var kirken en vitenskapelig autoritet, den vitenskapelige metode var ikke veletablert på samme måte og i samme grad som den er i dag, og den var ei heller adskilt fra kirken. På godt og vondt. (Du nevner litt for mye det gode, men tar etter hva jeg leser ikke helt alvoret av de mindre gode elementene ved kristen tro, kristen historie og interaksjonene mellom kristenheten og naturvitenskap. En interaksjon som de siste par hundre årene er blitt noe uheldig - jfr kreasjonisme og intelligent design).
2: Kirken begynte ikke i middelalderen. En del av dine lesere jeg har snakket med refererer kun til middelalderen i deres diskusjon rundt koblingen mellom flat jord/geosentrisme og kristenheten. Det er flere kirkefedre som var av den oppfatning at jorden er flat, at solen gikk rundt jorden og de brukte bibelen flittig i rettferdiggjørelsen av dette. Selv om dette også må forstås i lys av datiden og det de hadde tilgjengelig av informasjon på den tiden er det ikke irrelevant. Selv om noen kirkefedre er ydmyke, som du påpeker her og andre steder, var andre noe helt annet. De er også en (ikke ubetydelig) del av helheten, likevel er mitt inntrykk av dine poster at de er blitt noe glemt.
3: Det er dessverre slik at det er en ikke ubetydelig del av den moderne kirke som ER antivitenskapelig. Iflg. Gallup er nesten halvparten (~46%) av USAs befolkning kreasjonister, en pseudo- og anti-vitenskapelig stanse. Lignende syn, som gjerne frontes med hån og hat er også sterkt fremtredende i karismatiske menigheter rundt omkring i verden, også her i lille Norge. Det er rett at dette er ikke hele kristenheten, men det er en del av den. Så jeg tror faktisk ikke man kan si at kristendommen/kristenheten ikke er antivitenskapelig. Den ER det. Og den er høyst kompatibel med vitenskapen. Hva som er tilfelle avhenger av flere faktorer, og jeg håper på et solid oppgjør med den antivitenskapelige retningen. Selv om jeg ser få andre enn deg ta tak i det.
En del av dine lesere jeg har snakket med legger skylden på grekerne og/eller vitenskapen for geosentrismen. Dette blir egentlig ganske feil ettersom det faktisk ble fremsagt av kirkefedre med bibelen i hånd, samt at bibelen lett kan tolkes i den retningen. Videre var som sagt ikke vitenskap og kirke adskilt på den tiden. Jeg hadde håpet at dette kanskje ville være noe du kunne dekke i bloggen din.
Ellers deilig å oppleve det finnes kristne skeptikere med hodet skrudd godt på. Selv om jeg ikke er enig i alt du sier må jeg gi deg ros. Det er for få som deg, og jeg håper på flere som kan riste litt i den ignoransen som virker særdeles fremtredende i det jeg har lest av og om apologetikk, trosbevis, forsøk på koherensargumenter og mer. Da jeg i mitt møte med kristenheten gjerne opplever at pseudovitenskap og elendig tenking gjerne blir enten omfavnet eller ignorert og/eller ansett som 'et gyldig om en uvanlig syn'. Altså en heller uheldig og jeg vil si falsk ydmykhet, da ettersom det å være 'usikker' og 'forsiktig' i så stor grad at tøv og tant sidestilles med særdeles god og solid kunnskap i seg selv er problematisk. Begge disse stansene anser jeg som svært skremmende.
Long time reader, first time responder. Beklager lengden på responsen, håper du tar deg tid til å lese den.
-Vegar
Oi. Beklager Bjørn Are, jeg trodde jeg skrev svar på "Kunnskapselskende kunnskapshatere?"
SvarSlettMin feil. Ha en god tirsdag :)
Takk for gode ord og viktige påpekninger, Vegar!
SvarSlettSelv om dette muligens ikke hørte direkte inne i denne tråden:)
Så skal jeg svare på spørsmålene dine.
Jeg er sikkert blind eller svaksynt eller skjev på noen områder, selv om det jeg kanskje mest bestreber meg på er å være saklig og/eller munter motvekt til alle selvfølgelighetene og mørkemalingen om kristen tro og kirkehistore osv.
1: Ja, som jeg har skrevet om (men kanskje mest i bøker?) var det ingen egentlig naturvitenskap før 1800-tallet, så dermed bruker jeg stort sett ordet naturfilosofi.
Interaksjonen rundt kreasjonisme og ID de senste generasjonene (det er ikke stort eldre enn det) har jeg skrevet litt om, men sikkert alt for lite. Der er det mye rart, men mest på grasrota og lite fra de store kirkesamfunnene, selv om det ikke er vanskelig å finne pussige formuleringer også fra biskoper og den slags.
2: Når du skriver som her, slår det meg at du kanskje ikke har lest bøkene mine? Eller ikke har sett alt jeg har skrevet her på bloggen om Hypatia, Aleksandria osv? Forøvrig er jeg godt kjent med og har omtalt folk som Cosmas i "Da jorden ble flat" og jeg har til og med boken hans om "kristen topografi".
Nå er det ikke så mange av disse antikke flatjordsafolka (og det var noen av dem også blant ikke-kristne), og de drev ikke med naturfilosofi og de forfulgte ingen selv om de kunne være skarpe og skråsikre. Viktigere enn det er at de ikke hadde betydning for Kirkens syn i senantikken eller middelalderen.
3: Dette er et viktig poeng, selv om det kan diskuteres hvor mange det faktisk er snakk om (http://dekodet.blogspot.no/2012/06/tror-halvparten-av-amerikanerne-at.html).
Jeg har dermed argumentert mot kreasjonisme i en del innlegg og kommer til å ta en runde om ID i løpet av de nærmeste ukene, basert på boken til Kjell Tveter.
Ellers er dette med å "legge skylden på" grekere for geosentrismen uinteressant, spørsmålet er hva som til en hver tid var den beste naturfilosofiske konklusjonen. Fram til ca. Newton var det faktisk geosentrismen, alt annet var det dårligere argumenter for.
Hva Bibelen kan tolkes til er sikkert mangt, men den er ikke et naturfilosofisk verk og har dermed ikke vært brukt som det av toneangivende teologer som Augustin, Aquinas, Luther eller Kalvin (selv om de har kunnet bruke den til å hevde noe om jordens alder osv.).
At noen av mine lesere gjør det i dag er ikke uventet, siden det er blitt tradisjon for det etter hvert, særlig etter Darwin...
Så har du sikkert noen kommentarer til mine kommentarer som sikkert ikke sa alt de burde si eller traff det du forsøkte å si like godt på alle punkter, men vi får ta det etter hvert.
Duverden. Jeg håpet på, men forventet ikke et svar. Flott da å bli møtt med et som er så grundig - og samtidig så vennlig. Stjerne i boka, så absolutt! :)
SvarSlettDu har helt rett i at jeg ikke har lest bøkene dine. Møtet med dem har vært begrenset til samtaler med enkelte gjerne karismatiske lesere som har gitt inntrykk av å ta ting veldig ut av kontekst. Menmen, som sagt er jo selvsagt ikke det på din kappe i det hele tatt.
Jeg har nok selvsagt spørsmål og kommentarer til postene dine, men jeg lar dem ligge en så lenge. Nok en gang, flott du tar skeptisismen inn i kristne rekker. Best of luck!
-Vegar.