Siden morgendagen markeres av opptil flere både på den ene og andre høyskolen/universitetet/avisen/magasinet/bloggen/boken, er det muligens noen knivsodder av betimelighet ved å sitere fra den første av fire Darwin-relaterte myter (resten kommer de neste dagene) av 33 om det generelle forholdet mellom tro og vitenskap som jeg behandlet i Tro og vitenskap - sammenheng eller sammenstøt.
1: Kirken angrep konsekvent og iherdig evolusjonslæren.Fotnotene er et privilegium til de som panter huset og kjøper boka.
Evolusjonslæren fikk støtte fra mange prester, helt fra starten . Fremst blant disse var de evangeliske Asa Gray, George Frederick Wright og James Dana, litt senere også B. B. Warfield, kanskje den fremste eksponenten for Bibelens ufeilbarlighet på starten av 1900-tallet. De tidligste kritikerne av Darwin var i stor grad kjente vitenskapsmenn som Louz Agazzis (1807-1873) og da på vitenskapelig grunnlag. Allerede i 1880 var det imidlertid bare to ledende forskere i USA som ikke trodde på evolusjon, Dawson og Guyot.
Kreasjonismen fikk ikke særlig betydning i USA før andre halvdel av 1900-tallet, selv om enkelte predikanter tidlig var kritiske. Bevegelsen ble ikke dratt i gang av kirkesamfunn, men av enkeltpersoner som William Jennings Bryan (1860-1925) og William Bell Riley (1861-1947), og dette fikk noe utbredelse i USA på 1920-tallet (se under om ”apeprosessen”). Men det var først da Henry M. Morris og John C. Whitcomb gikk i bresjen for ”Creation Research Society” i 1963, at kreasjonismen begynte å bli stor.
Ellers kommer et lengre innlegg fra undertegnede om et par av disse mytene i Vårt Land i morgen.
Del 2 - Dagens Darwin.
Del 3 - Hørt den om Darwin og bispekona?
Del 4 - Scoope om Scopes.
Del 5 - Fossilene lyver ikke.
Del 6 - Darwin ble bekjempet av kristne fordi han påstod at jorden ikke ble skapt på seks dager
Gleder meg til lesningen. Tro og Vitenskap er forøvrig en bok jeg koste meg meget med i solveggen på Fjellhaugturné i fjor. Bare så det er sagt.
SvarSlettFór forbi deg på haugen i dag, men du var visst litt i egne tanker.
Som alltid gode i det minste.
SvarSlettDet hjalp vel ikke mye på tunnelsynet at jeg hadde jeg en og annen intervjuavtale i et bakrom (for å si det på Drillo-måten på en dag som i dag).
Men kanskje det i stedet var dette kirken angrep? Jeg siterer i alle fall fra en viss Arne Storset:
SvarSlettI en senere bok "The Descent of Man" rangerer Darwin menneskerasene ut fra sin likhet med gorilla-aper. Her foreslår han å utrydde raser som rent "vitenskapelig" kan defineres som mindreverdige, blant annet svarte i Afrika og Australia.
Har denne Storset rett når han her referer fra Darwin?
Storset er nok på sporet, og det var i stor grad det man opplevde som de moralske (eller umoralske) konsekvenser man angrep - ref. også mitt innlegg i VL i dag.
SvarSlett[Håper poenget kom fram selv om VL stokket litt om på rekkefølgen (jeg godkjente at de gjorde det, men hadde ikke tid til å lese gjennom sluttresultatet) slik at det nok ikke ble fullt så logisk sammenhengende som ment.]
Utfordringen er kort sagt den gamle gode: Hvordan etablere en fundamental og rimelig absolutt moral i et amoralsk univers. Hvis mennesket utelukkende er et dyr, og det eneste man kan si 100 % sikkert om ulike mennesker er at de er... ulike, hvordan da begrunne verdilikhet både innenfor og på tvers av raser?
Men selv om dette er vanskelig/umulig, innebærer ikke det at Darwins teori (i prinsippet) er feil vitenskap. Den bare tydeliggjør og aktualiserer veldig sterkt at virkeligheten er langt mer enn vitenskap.
Om det finnes en Gud, og om det finnes grunnleggende verdier, må avgjøres på et annet grunnlag enn evolusjon/vitenskap.