onsdag 7. november 2007

Leksikonpolitiet slår til

Av og til hender det at Dekodet tar på seg vanlige klær og besøker leksika på nettet. Arbeidet med noen kapitler i fjorårets "Tro og vitenskap" førte til at en rekke nettsteder med tilknytning til Universitetet i Oslo fikk vennlige påpekninger om særlig det ene, men også om både det andre og tredje. Og det ga et ørlite håp for menneskeheten at de aller fleste av disse erkjente sitt brøde og gjorde bot og bedring.

Den klassiske brøleren er noe som 99% av Norges befolkning begår. Myten om at man i middelalderen trodde at jorda var flat synes nesten uutryddelig. Men siden leksikonpolitiet er en sjelden stabeis, tas ikke smålige hensyn som at oppgaven er umulig.

Et testsøk tidligere i uka, avslørte ikke overraskende at dette fortsatt levde i beste velgående.

I Geologisk leksikon ble man informert om at
De gamle grekere kan ha skjønt at Jorden var rund. På Pytagoras' tid (ca. 580-500 f.Kr.) og senere under Aristoteles (384-322 f.Kr.) lærte de at Jorden var rund og at planetene og stjernene snurret rundt igjennomsiktige kuleskall. Senere trodde de fleste mennesker at Jorden var universets sentrum, flat og ubevegelig. På 1520-tallet hendte det to ting som knuste denne troen. I 1522 kom Ferdinand Magellans skip Victoria tilbake til Spania etter å ha seilt rundt Jorden. I 1530 skrev den polske astronom Nicolaus Copernicus boken De revolutionibus orbium coelestium (Om himmelske kloders omløp), som viste at Jorden ikke sto stille i universets midtpunkt, men daglig dreier seg rundt sin egen akse og årlig rundt Solen. Kopernicus' bok ble forbudt av pavekirken frem til 1830, men ideene trengte snart gjennom."

Dermed var det bare å sende forslag til forbedringer:
"De gamle grekere skjønte at jorden var rund og regnet ut radiusen med stor nøyaktighet. På Pytagoras' tid (ca. 580-500 f.Kr.) og senere under Aristoteles (384-322 f.Kr.) lærte de at Jorden var rund og at planetene og stjernene snurret rundt i gjennomsiktige kuleskall. Dette var rådende lære frem til man på 1500-tallet begynte å få bedre observasjoner og modeller. I 1543 publiserte den polske astronom Nicolaus Copernicus boken De revolutionibus orbium coelestium (Om himmelske kloders omløp), som viste at Jorden ikke sto stille i universets midtpunkt, men daglig dreier seg rundt sin egen akse og årlig rundt Solen. Copernicus' bok ble forbudt av pavekirken i 1616, men tillatt publisert fra 1620 med korreksjoner om at dette var en teori og ikke bevist. Selv om ideene snart trengte gjennom, var de ikke formelt bevist før Bessel i 1838 klarte å måle en stjernes parallakse (at retningen til stjernen endret seg med jordens bevegelse rundt sola) . Foucault fulgte opp dette i 1851 med et eksperiment som viste at pendeler ble påvirket av jordrotasjonen."

Det er hyggelig å kunne rapportere at svaret kom i løpet av få timer:

"Teksten blir vesentlig bedre og mer utfyllende ved ditt forslag og jeg vil gjerne gjennomføre dem. Takk!"

Og ganske riktig, teksten er nå rettet. Stor honnør til Inge Bryhni ved Geologisk Museum.

2 kommentarer:

  1. Det er i alle fall ikke latskap som er "din" dødssynd:-)

    SvarSlett
  2. Har mine perioder der også, gitt. Men er habil på hyppige skippertak.

    SvarSlett