Mer varme enn lys fra Halvorsen

Som lovet fortsetter gjennomgangen av VG-innlegget om dette mange har hørt om, men få tror de har sett, eller kristne verdier som det kalles.

Og dette er ikke fordi jeg er alene på banen eller noe slik.

Når nyateister som Hans-Petter Halvorsen ikke direkte imponerer med innsikt i verdier eller hvordan kristne av gode grunner har forholdt seg til Bibelen gjennom historien, er det ikke underlig at han møter hoderistende motbør fra skolerte ateister.

For dette handler mindre om rasjonelle ateistiske vurderinger enn nyateistiske revirmarkeringer. Det er ikke uventet at Halvorsen genererer mer varme enn lys.

Han presenterer ikke kristen tro slik at man kjenner seg igjen. Han siterer ingen seriøse kristne i noen forståelig sammenheng. Han henviser ikke til en eneste fagbok. Vi får ingen faktabasert drøfting for og i mot.

I stedet møter vi en klassisk polemisk prekestol. En rettsak uten forsvarere. Skurkebildene males med bred og svart pensel. Det står ikke på stemmevolumet.

Den eneste lille detaljen som mangler er premisser som ikke svikter.

Noe ikke alle får øye på i fraværet av tydelig oppsatte argumenter fremfor angivelige selvfølgeligheter.

Vi ser dette ikke minst når Halvorsen gjør et stort nummer av at kristne (særlig disse "moderate") ikke følger sine egne hellige tekster. Dermed er det først når de henter kriterier fra utsiden av Bibelen at kristne kan vurdere om noe er god moral eller ei.

Bibelen er helt uegnet for moralsk tenkning. Skal vi få noen god moral ut av den, må vi enten hoppe over masse tekster eller følge sekulær påvirkning.

For å si det litt tabloid og enkelt: Hvis kristne ønsket å leve i et samfunn der kvinner blir steinet for utroskap og homofile for sin legning og folk generelt blir utsatt for de forferdeligste overgrep for de mest trivielle forhold og handlinger, slik Bibelen, og dermed Gud, rent faktisk gir pålegg om, så kunne de for eksempel bare flytte til Saudi-Arabia. Men slik er det heldigvis ikke; de aller fleste kristne tar i likhet med andre avstand fra slik brutalitet.

Halvorsens premisser er altså like sære som de er sviktende.

Første premiss er at kristne for ikke å være feige eller hyklerske må tro at "Bibelen er Guds formulerte manifest for et moralsk liv" og at "dette gjelder hele Bibelen og ikke bare deler av den"

Som vist i posten i første link, stemmer altså ikke dette, av mange grunner.

Det andre premisset er at kristne spiller fallitt hvis de i det hele tatt henter normer eller vurderinger fra noe utenfor Bibelen.

Mens Bibelen altså selv viser kristne ved formaninger og eksempler (ved siden av poenger som å følge Jesus og ha Det nye testamentet som brille) også å bruke forstanden og prinsipper som nestekjærlighet (empati) og naturretten (fornuften).

Altså ikke bare slavisk følge bokstaven som gjør død, skal vi tro en viss bok.

Dermed ramler Halvorsens påstand til jorden som basehoppere uten fallskjerm.

Hva er det så som reelt sett er kristnes moralske guide? Bibelen? Nei, den kan det jo ikke være. Det kan ikke være Bibelen, i og med at den krever å bli akseptert som helhet; Bibelen kommer ikke med noen bruksanvisning, manual eller annen type av rettledning som kan lede den enkelte i retning av hvilke tekster som skal prioriteres, og hvilke som kan lukes vekk. Det finnes kort og greit intet i Bibelen som sier noe som helst om at noe kan forkastes, og hva dette eventuelt er

Tvert i mot har Bibelen vist seg som en fantastisk og grunnleggende kilde til vestens etiske engasjement for bl.a. likeverd og menneskerettigher, slik Habermas sier i Time of Transitions (Polity Press, 2006).

Siden det finnes mange nok knotete oversettelser på norsk, tar jeg dette denne gang på engelsk.

Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. 

This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. 

Everything else is just idle postmodern talk (side 150-51).  

Det hjelper ikke Halvorsen at han kommer med eksempler som dels er feil (nei, Jesus oppfordret ikke til slaveri) og dels må forstås ut fra sin samtid (som hva som var praktisk og viktig for å ta vare på mennesker i fortidens skam-æresbaserte knapphetssamfunn).

Det tredje premisset er at siden vi i følge Halvorsen ikke trenger hellige skrifter for å finne ut hva som er rett og galt, er kristen gudstro unødvendig.

Og legg merke til dette markante trekk ved vurderingen av skriftene i bøker som Bibelen og Koranen: I det øyeblikk man kommer over noe som representerer god moral, så er det alltid noe vi alle kan være enige om, helt uavhengig av livssyn. Hvilket betyr at god moral alltid er analogt med hva vi setter pris på ved verdier somikke har sitt opphav i påstått guddommelige tekster. De verdier vi setter høyt har følgelig helt nøytrale trekk, de springer ikke ut av primitive tekster. Det er motsatt. De er helt og holdent menneskelige. Det er rett og slett snakk om allmennmenneskelige ikke-religiøse verdier som er bragt inn i de religiøse skriftene. Såkalte moderate religiøse – de som lukker øynene for Bibelens mange dypt problematiske sider – har derfor i stor grad de samme verdiene som sekulære ikke-troende.

Det er tre grunner til at dette faller på steingrunn.

Den første grunnen er at ikke alle er enige om hva som er god moral, hverken akkurat nå eller noen gang ellers. Kjenner man noen smuler til historien vet man at det er få områder man har diskutert mer intenst enn spørsmål om rett og galt, godt og ondt, normer og lover.

Er hvite løgner god moral? Er det god moral at menn åpner døren for kvinner?

Er det god moral med 18-årsgrense for alkoholsalg? Med nei til hasj?

Er abort etter 12 uker god moral? Er det god moral før 12 uker? Er det god moral å ta abort av noen med Downs syndrom?

Er det god moral å sette mennesket høyere enn dyr, eller er man da spesisist?

Er aktiv dødshjelp god moral?

Er æresdrap god moral?

For å nevne alt fra det trivielle til dødsens alvor.

Den andre grunnen er at selve begrepet "god moral" forutsetter en objektiv og forpliktende skala der noe faktisk ER godt, som mer enn hva vi til enhver tid "føler" er "godt" eller tror er egnet for å føre menneskearten videre. Men en slik skala er ikke mulig hvis det ikke finnes iboende verdier og etiske forpliktelser i virkelighetens natur.

Fjerner Halvorsen Gud fra virkeligheten (noe som ikke er en helt utenkelig tolkning av hans innlegg), står han igjen med et univers der alt kun er materie i bevegelse, eller altså utelukkende fysikk, kvantebevegelser og tilstandsendringer.

Sist jeg sjekket lå det ingen som helst objektive verdier i kvantefysikken. Like lite som vi er forpliktet av kjemien eller biologien.

I stedet forutsetter eksistensen av en ekte god moral nettopp den type virkelighetsforståelse Halvorsen tror han angriper.

Tror han på ramme alvor at han har treffende skyts mot kristne siden vi så likevel bare følger "god moral", peker våpenet heller i retning av ham selv. Der er bare å fyre av.

Den tredje grunnen er at de beste verdiene er vanskelige å kalle noe annet enn overmenneskelige eller umulige. For ikke å si (unnskyld uttrykket) guddommelige.

Organisert selvoppofrende og langvarig pleie av døende og alvorlig syke, i en tid uten vaksiner eller antibiotika, vokste ikke frem i spesielt mange kulturer. Vi finner ingen krav om gratis hospitaler knyttet til greske eller aztekiske templer.

Det er ikke tilfeldig at det å gå i døden selv for sine fiender ikke er et vanlig etisk ideal.

Legemisjonærer på luselønn i jungelen er av flere grunner sjelden ateister.

Skulle noen fortsatt være i tvil om hvor Halvorsen har sine pussige påstander fra, henviser han i neste avsnitt til en av nyateistenes profeter, Christopher Hitchens. Mer bestemt dennes påstand om at ingen "gode" (mine anførselstegn) moralske handlinger er unike for gudstroende.

Nevn en moralsk uttalelse gitt, eller en moralsk handling begått, av en troende som ikke også kunne blitt gitt eller begått av en ikke-troende.

I stedet for engang å ane det grunnleggende absurde i utfordringen, slår Halvorsen fast at

Ingen har noensinne kunne nevne et slikt eksempel. For slike finnes ikke, og det vet alle.

Siden dette som jeg viser i Svar på tiltale er av mange ting Hitchens bommer fundamentalt på, sniker jeg meg til å sitere meg selv.

Men igjen ser vi altså at noe som ser retorisk flott ut, ikke henger på greip rasjonelt. Selve spørsmålet er rett og slett meningsløst. For alle kan gjøre alt. Det er like pussig som å spørre hva en ateist rent fysisk kan spise som en kristen ikke kan. Spørsmålet tyder ikke på at Hitchens har forstått problemstillingen, eller i verste fall at han velger en avledningsmanøver.

Som nevnt over er altså spørsmålet et annet.

For en grunnlagsdebatt om moral handler ikke bare om hva en ateist eller teist kan gjøre, men hvordan de kan begrunne. Enkelt sagt kan enhver ateist gjøre akkurat det samme som en kristen, så lenge hun ikke blir fysisk hindret. Spørsmålet er ikke om man kan gjøre dette, men hvorfor man mener at man bør gjøre dette. Hva skal til for å si at den ene eller andre handlingen er god og altså ikke bare lovlig?

Og ikke nok med det, som selgerne sier.

Nei, det hadde ført til langt mer interessante samtaler å få høre hvilken moralsk handling en ateist kan gjøre forpliktende for andre og hvilke handlinger som kan fordømmes på måter som følger av hans syn på universet og altså ikke bare av politisk ståsted eller tolkning av menneskerettighetene (som i seg selv ikke er gitt av biologi eller vitenskap).

Dermed viser ikke Hitchens hvilke ekte gode eller onde handlinger begrunnet eller fordømt av en troende som kunne vært begrunnet eller fordømt av en ikke-troende.

En kristen kan uten videre si at overgrep begått av korsfarere, inkvisitorer og ansatte på barnehjem er i strid med hva Jesus lærte oss. Men på hvilken måte ville Hitchens ha begrunnet at en ateistisk overgriper eller diktator handler i strid med ”ateismen”. Hvis sistnevnte, slik Hitchens og nye ateister legger opp til, kun er ”fravær av gudstro” er det vanskelig å se hvordan det kan motivere til noe godt eller hindre noe ondt. 

Det er nok blant grunnene til at mange ateister understreker at ateisme ikke er et livssyn og i stedet velger sekulærhumanisme eller annet som hevder å kunne begrunne (eller i hvert fall postulere) etiske ståsteder de selv støtter. 

Nå finnes det helt klart interessante og viktige sekulære begrunnelser for moral (og vi trenger det for å styrke arbeidet for å skape gode samfunn), men det er altså ikke hva Hitchens hadde i fokus her. I stedet for å begrunne at en ateistisk livsholdning kan gi allment forpliktende etiske konklusjoner i et dypest sett menings- og verditomt univers, gjør han en avledningsmanøver i beste tryllekunstnerstil.

Fremfor å vise hvordan en ateist kan begrunne en handling som ekte god eller ekte ond, gjør Hitchens en magisk besvergelse. Han postulerer en god moral uten å vise at den er mulig eller har reelt gode verdier (som i så fall faktisk finnes) fremfor kun nominelle (altså verdier som vi finner på), pragmatiske og/eller instinktive.

Han viser ikke i handling at han kan trekke en ekte kanin opp fra en fiktiv hatt uten tryllestav.

Det er ikke bare fordi han mangler minst én kanin at dette ikke blir veldig fruktbart.

Se ikke bort fra at neste del av Halvorsens innlegg trekkes opp av hatten om noen dager.