tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post1357597414698795814..comments2024-01-05T09:46:18.955+01:00Comments on Dekodet: Mellom kulturarv og kulturkrigereBjørn Arehttp://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-73049326087580711952016-11-14T10:51:38.363+01:002016-11-14T10:51:38.363+01:00Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.Stefanhttps://www.blogger.com/profile/09940723452641478841noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-52691833278106762016-10-24T09:49:32.457+02:002016-10-24T09:49:32.457+02:00Man kan også spørre seg om likeverdstanken egentli...Man kan også spørre seg om likeverdstanken egentlig er riktig.Er en psykisk utviklingshemmet gutt på institusjon like mye verdt som Albert Einsten ? Hvis vi er født med et defekt genom ,vil ikke dette da egentlig senke verdien vår som menneske ?religionskritikerenhttps://www.blogger.com/profile/11344497490274541820noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-24909089053792764772016-10-08T12:09:11.746+02:002016-10-08T12:09:11.746+02:00Mulig det, ettersom Habermas ikke alltid er veldig...Mulig det, ettersom Habermas ikke alltid er veldig klar av seg i samtale, heller ikke når han kommenterer spørsmål om dette sitatet (selv om det her gjengis i feil form, som om han snakker direkte om "Christianity" og ikke om "Universalistic egalitarianism" - pussig nok avviser han ikke den varianten, men la nå det ligge) - https://youtu.be/SjfBqMlr4rk<br /><br />Men jeg lurer altså fortsatt på om vi snakker forbi hverandre og muligens i lys av to ulike "prosjekter" her, for å snakke litt pomo.<br /><br />Der du synes å se at arven fra islam har vært underkjent og den jødisk-kristne sjåvinistisk overdreven, oppfatter jeg at arven fra islam ha vært løftet godt frem i mange slags bøker og blader siden i hvert fall 1800-tallet (jeg kan lage en svært mye lenger liste enn den i bloggposten), har den jødisk-kristne vært svartmalt i enda flere bøker og blader og filmer og TV-serier og tegneserier og så videre i samme periode (noe jeg har skrevet flere bøker om og kan skrive enda flere), dels fra deister, dels fra liberalister, i Norge lenge mest fra kulturradikale og en religionskritisk arbeiderbevegelse slik Nils Ivar Agøy nøye beskriver i "Kirken og arbeiderbevegelsen".<br /><br />Ja, i noen kristne kretser overdriver man helt klart sitater som det av Habermas, og ikke minst feilsiterer ham. På den annen side er det også lett å undervurdere hvor mye han faktisk lener seg mot en kristen kulturarv eller hva man skal kalle det, slik Øfsti understrekte i Agora for noen år siden (nr 1/2012, side 36-37):<br /><br />"Jeg sa ovenfor at mot den 'scientistisk-teknologiske' underforståtthet om hva som er alle tings mål, kan det vel hende at ateisten Habermas føler at religiøse ressurser (og allierte) trenges. Et opplyst fornuftsmenneske kunne kanskje være skuffet over en slik åpning mot religion og religiøsitet fra den 'religiøst umusikale' og (metodiske) ateisten Habermas".<br /><br />Samtidig er det ingen tvil om at Habermas avviser at man kan basere noen som helst oppfatninger på religiøs autoritet. I beste fall kan man appellere til en form for religiøs solidaritet. Samtidig som han altså har sitt klare syn på hvor verdier som universell egalitarisme faktisk kommer fra, og at denne kulturarven er umistelig, det finnes ikke noe alternativ osv., selv om det i dag er nødvendig å begrunne den "fornuftsmessig" og ikke ved religiøse autoriteter.<br /><br />Så er spørsmålet hvor enkelt det er å begrunne noe slik fornuftsmessig, hvis Gud ikke eksisterer, og der finnes som kjent svært delte oppfatninger, bl.a. slik jeg går gjennom i "Eksisterer Gud?".Bjørn Arehttps://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-73268116028386959922016-10-08T09:02:54.256+02:002016-10-08T09:02:54.256+02:00Det er vanskelig å få denne lesningen til å gå opp...Det er vanskelig å få denne lesningen til å gå opp med resten av Habermas' tenkning. Stefannoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-65771274989176841722016-10-07T21:00:00.500+02:002016-10-07T21:00:00.500+02:00Takk for det, Stefan, gleder meg til en prat:)
Ak...Takk for det, Stefan, gleder meg til en prat:)<br /><br />Akkurat her tror jeg nok vi prater veldig forbi hverandre. Temaet her er altså "den jødisk-kristne kulturarven" og der understreker Habermas med all (u?)ønsket tydelighet at forestillingen om universell likeverd er "The direct legacy of", altså den <i>direkte arv</i> av den jødiske rettferdighetstanken og den kristne kjærlighetstanken. Det betyr, slik jeg klarer å lese en tekst, altså at denne likeverdighetstanken nettopp ER en jødisk-kristen arv.<br /><br />Hver gang Habermas snakker om "this legacy" og "this heritage" er det altså i denne sammenhengen helt direkte "this Judeo Christian legacy" og "this Judeo Christian heritage", altså den judeo-kristne arven, for å være overtydelig,<br /><br />Ja, det han snakker om er selve arven, og det er hele poenget i det vi diskuterer her, altså om finnes en judeo-kristen kulturarv.Bjørn Arehttps://www.blogger.com/profile/01491085976273836365noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7960015633887891784.post-109526847771404492016-10-07T20:23:08.739+02:002016-10-07T20:23:08.739+02:00Hei Bjørn Are,
Takk for at du leser bloggen vår. ...Hei Bjørn Are,<br /><br />Takk for at du leser bloggen vår. <br /><br />Jeg lar det meste her ligge, av flere grunner, blant annet liten tid. Men jeg vil ta tak i det med Habermas' sitat. Hele sitatet lyder: <br /><br />«Universalistic egalitarianism, from which sprang the ideals of freedom and a collective life in solidarity, the autonomous conduct of life and emancipation, the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct legacy of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.»<br /><br />Den andre setningen åpner med "This legacy". Dette henviser tilbake til det den første setningen omtaler som "the direct legacy", altså "universalistic egalitarianism". Det er denne likhetstanken som er arven, og som er "substantially unchanged", og som har vært gjenstand for stadige nytolkninger. Det er den det ikke finnes noe alternativ til, og som er substansen i den historiske arven. <br /><br />Det han fremhever er altså verken jødisk eller kristen tenkning, selv om han anerkjenner disses historiske rolle i utformingen av det moderne, men den universelle likhetstanken de gav sine respektive bidrag til. Det han er interessert i er den universelle likhetstanken, og det er han uansett hvor den kommer fra. <br /><br />(I parantes: Det er et viktig grunnlagsspørsmål i historieforskningen hvorvidt bestemte hendelser og fenomener kunne oppstått i andre sammenhenger og med andre "ingredienser" enn det de gjorde. Jeg tror Habermas faller ned på en annen side i den diskusjonen enn de som tar ham til inntekt for den "judeo-kristne arven" – som han altså ikke snakker om, da det er modernitetens universalisme som er arven. Det er som å arve ei klokke etter tippoldefar: Habermas anerkjenner at det var tippoldefars klokke en gang, men det er først og fremst klokka han liker.)<br /><br />Faktisk mener jeg han ikke KAN fremheve verken kristendom eller jødedom som "viktigere" uten å undergrave sitt eget poeng. Ja, hele sin filosofi. Det er som å si at fordi han beskriver den moderne offentlige sfærens fremvekst gjennom borgerskapets salonger, så er han dermed smått begeistret for borgerskapet. Det strider ganske enkelt mot det han står for. <br /><br />Det andre får vi ta muntlig en gang, det gleder jeg meg til. :-)<br /><br />StefanStefan Fisher-Høyremnoreply@blogger.com