onsdag 29. juli 2015

Kjetil Hope eksisterer

Det kan tenkes mindre travle geskjefter enn å stikke hånden inn i vepsebolet, men hvis det er noe Kjetil Hope er kjent for, så er det ikke latskap eller feighet.

Dermed har han denne uken snekret så langt to bloggposter om paradokset i at mens en del ateister ikke legger bånd på deres skepsis når andre bryter med normalvitenskapen eller serverer konspirasjonsteorier, har noen av de samme et ganske talende blindfelt for den historiske Jesus.

Det er kort sagt ikke vanskelig å se paralleller mellom ulike typer livssynsorientert kvasivitenskap.

Man aviser normalvitenskapen og holder seg stort sett til folk uten relevant fagbakgrunn, men som altså like fullt avviser bredden av forskningsfelt som er involvert.

Holder man seg til forskere med noenlunde relevant utdannelse, er det fra et marginalt mindretall som sjelden er blant de ledende på feltet.

Blant dem som hevder at Jesus ikke har eksistert (og vi snakker da ikke om Jesus som Guds sønn, men som en rimelig normal, men ganske karismatisk historisk skikkelse) finner vi kun en halv håndfull historikere - og begge er ateistiske aktivister.

Dermed må kreasjonister og de som avviser at Jesus har eksistert  
  • Benekte fossiler
    • "Neandertalere er vanlige mennesker med bensykdom" 
    • "Jødiske og romerske kilder om Jesus er fra flere tiår etter at han levde og dessuten skrevet inn i tekstene av kristne mange hundre år senere")
  • Avvise fagfelt 
    • "Geologer driver med tulleforskning siden de først daterer bergartene ut fra fossilene og deretter fossilene ut fra bergartene 
    • "Tekstforskere som Bart Ehrman bare forutsetter at Jesus eksisterer og er ikke historikere"
  • Hevde at fagfolk som er uenige med dem er styrt av livssyn 
    • "De påstår evolusjon, siden de er ateister eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
    • "De påstår Jesus har eksistert, fordi de er kristne eller ikke tør si i mot dem for da mister de jobben"
  •  Hevde at fagfolk er med i en (bevisst eller ubevisst) konspirasjon
    • "Biologene vet bedre, men rotter seg sammen mot ekte kristne som viser at evolusjon er umulig"
    • "Historikerne vet bedre, men slutter rekkene når modige ateister forteller at keiseren ikke har noen klær"
  • Unnskylde at de tross mange og lange bøker, skriver knapt noe fagfellevurdert i tidsskriftene der fagdebatten pågår
    • "De slipper så likevel nesten bare til dem som er enige med dem" 
For å nevne kort noen felles trekk og ikke bare karikert.

Kjetil er inne på tilsvarende og litt andre tanker og et tilsvar til mange ikke-faglige argumenter mot at Jesus har eksistert (men aldri nok, selvsagt, siden han jo opplagt tar feil) i følgende bloggposter:

Jesusmytisisme - ateistenes kreasjonisme

Noen svar på forrige post - Har Jesus eksistert?


Han kan neppe ta av seg bokse vernehanskene med det første.

lørdag 25. juli 2015

Du er egentlig kristen

Som lovet på presentasjonen av gårsdagens test som viste at livssynshumanismen er minst 45 % kristen, kommer nå testen som viser at du egentlig er kristen.

En slik test kan gjøres på flere måter og her skal jeg kun vise to.

Den ene måten er å la alle svaralternativene støtte en eller annen form for kristen tenkning. Den vil alltid sikre at de som svarer får hundre prosent score på at de er kristne

Kortversjonen av en slik test kan se sånn ut.

Spørsmål 1: Hva mener du om universet?
 
A.     Universet er skapt av Gud

B.      Vi lever i et rasjonelt univers som følger naturlover

C.      Naturvitenskap er den beste måten å finne ut av universet på


 Spørsmål 2: Hva av dette er sant?

A.     Universet er overveldende, storslagent og fantastisk

B.      Mennesket er en ørliten prikk på en ørliten prikk av en planet

C.      Universet er ikke skapt for menneskets skyld


 Spørsmål 3: Hva tenker du om livet i universet?

A.     Det kan finnes liv på mange planeter

B.      Mennesket er skapt i Guds bilde

C.      Mennesket er blitt til ved evolusjon


 Spørsmål 4: Hva tenker du om etikk?

A.     Bibelen er det beste grunnlaget for etikk

B.      Etikk må bygge på både plikter, regler, sinnelag og konsekvenser

C.      Samfunnets lover må lages ut fra hva som er det beste for borgerne


Legger man en slik test på nettet vil resultatet være "Du er 100 prosent kristen", uansett hva noen svarer.

Den andre måten å påvirke resultatet til å lande på at "Du er kristen" er ved å ha få alternativer som ikke også er kristne og stille andre syn i et litt dårlig lys.

En slik test kan begynne slik.

 Spørsmål 1: Hva mener du om universet?

A.     Universet er skapt av Gud

B.      Vi er utviklet for å overleve, ikke for å finne "sannheter" om universet

C.      Vi lever i et rasjonelt univers som følger naturlover


 Spørsmål 2: Hva av dette er sant?

A.      Jeg har en høy iboende verdi som skapt i Guds bilde

B.      Som ørliten prikk på en ørliten prikk av en planet er jeg verdt null

C.      Det er viktig å vise andre at de er verdifulle


 Spørsmål 3: Hva tenker du om rasisme?

A.     Rasisme er alltid galt

B.      Rasisme er rett, hvis den har bra konsekvenser

C.      Alle er skapt like verdifulle i Guds bilde, uansett rase.


 Spørsmål 4: Hva tenker du om deg selv?

A.     Jeg har ansvar for hva jeg gjør, siden jeg ofte kunne valgt annet

B.      Jeg er ikke ansvarlig for hva jeg gjør, alt skyldes arv og miljø

C.      Jeg vet ofte hva som er rett, men jeg klarer ikke alltid å gjøre det


Scoren er enkel. Med 4 spørsmål vil du for hver B bli 25 % mindre kristen. Og det kan du jo ikke ha på deg.

Så kan man selvsagt ta noen steg til siden og spørre hva er det jeg har vist her.

Noe trivielt om at det er mulig å lage parodier på tester som den om livssynshumanismen i går? Noe om at mange slags livssyn egentlig ligner på hverandre?

Eller noe annet, kanskje ikke så intuitivt, men dess mer riktig?

For livssyn skapes ikke i vakuum. Vi velger ikke i blinde etter innfallsmetoden. Selv ugress spretter ikke opp av asfalten uten frø.

Nettopp fordi helt grunnleggende oppfatninger formes i en kultur, kan det være så vanskelig å se hvor sterkt den påvirker - selv om vi tror vi tar avstand fra den. Nettopp fordi det er så nært og opplagt kan vi tenke like lite over vårt kulturelle grunnfjell som fisk tenker over at de lever i vann.

Enten vi er kristne eller ateister eller annet.

Skal livssyn oppfattes som logiske eller konsekvente, må de bygge på premisser som kan utledes noenlunde rimelig av virkelighetsforståelsen. Gjør man ikke det blir det fort en bunke mer eller mindre løsrevne låneverdier, uten dekning i egen bank.

Mener jeg at vi lever i et egentlig verditomt univers, finnes det mer troverdige posisjoner enn å hevde høye og store verdier vi bør gi våre liv for. Mener jeg alt er blitt til uten mål eller mening, tanke eller logikk, er det ikke opplagt rasjonelt å se mål og mening i naturvitenskap.

Mener jeg at vi ikke kan ha fri vilje, er det rart å kjempe for en fri tanke.

I Europa lener vi oss mot en jøde-kristen kultur på svært mange måter, slik jeg har nevnt kort fra såpekassen her og litt mer i Gud i Grunnloven.

Enten vi ser det eller ei, pårvirker dette hvordan vi tenker - og noen ganger enda mer føler - om rettferdighet og likeverd, naturlover og rasjonalitet, verdier og vitenskap.

Tviler du på det, er det bare å ta testene over.

fredag 24. juli 2015

Du er egentlig ateist

Enkelte lærere og politikeres kamp mot de skjeve testene i PISA kan forlede utrente øyne til å tro at tester er noe herk.

Mens det altså ikke virker helt slik når Facebook flest vil finne ut hvem man er i Game of Thrones.

Noen av testene gir seg til og med ut for å være seriøse. De har i hvert fall en agenda. En av disse er BHA - The British Humanist Assosication (altså britenes utgave av Human-Etisk Forbund) - som spør hvor mye livssynshumanist du er.

Og siden sekulærhumanister er vitenskapelige folk, opptatt av saklighet og etterprøving, er det bare å forvente at de har nøye vurdert hva ulike livssyn mener slik at de kan skille klinten livssynshumanisme fra hveten teisme.

For det hadde tatt seg ut å stille spørsmål som mange kunne svart det samme på.

Det er derfor Høyre når de tester hvor mye Høyre-velger du er ikke spør "Støtter du miljøvern?", "Er du for pensjon?" og "Bør det være fengselsstraff for innbrudd?".

Eller hevder at om du svarer ja på disse, er du Høyre-velger.

Så useriøse er selvsagt ikke de britiske livssynshumanistene i BHA?

Vel, dessverre.

Enten det skyldes iver eller inkompetanse, har de falt for fristelsen til å la eget livssyn fremstå romslig og rasjonelt, livsbejaende og fremsynt, mens andre livssyn ikke tenker selv, men bare følger Boken og Autoritetene (TM) blindt, og ser alt kun i et rent "religiøst" perspektiv.

Skylappene er godt festet allerede i første spørsmål.


Man kunne altså tenke seg noen teblader mer klargjørende påstander. Det hadde også duftet godt med fære enn tre klare alternativer for livssynshumanister. Det er ikke like morsomt å kaste terninger som gir seksere uansett. 

Eller å dytte alle "religiøse" inn i alternativ tre.

Selv kan jeg altså svare ja på alle unntatt nihilistalternativet. I likhet med ikke få muslimer, jøder og andre gudstroende, både i og utenfor de britiske øyer.

Tenker livssynshumanistene i BHA at gudstroende ikke ser mening i opplevelser eller følelser eller evner eller hobbier eller interesser eller oppgaver eller mennesker i den verden de tenker Gud har skapt, har man lest for mye Russell og Dawkins - og det med hånden for det ene øye.

Det lyser ikke mer vett og vidsyn av andre spørsmål.

 

Her tenker man noen tekopper opplagt at påstand nummer to treffer målgruppen - og altså er et alternativ til de andre. Mens den i realiteten handler om en helt annen sak.

Som altså ikke er hva universet ER, eller hvordan det BLE TIL, men hvordan man best kan UTFORSKE DET.

Sagt på en annen måte er det historieløst og høl i hue å legge opp til en motsetning mellom å tenke at universet er skapt og at den beste måten å finne ut av naturen er naturvitenskap.

Det er som å si at siden huset er tegnet av en arkitekt, kan jeg ikke måle veggene med tommestokk eller bruke metalldetektor for å finne myntene jeg mistet.

For å servere det med teskjeer, kan gudstroende svare ja på alle påstandene, avhengig av dagsformen.

Nå skulle man kanskje tro at verre brygg enn dette, kan det ikke bli. Men man skal aldri undervurdere hvor mye tunnelsyn kan stimulere til. 

Her blandes altså hummer og kanari så det er vanskelig å se om man tenker te eller kaffe.
Man forveksler skjønnhetsopplevelse med perfeksjon. Man setter hvordan vi bør leve (miljøvern og fremtidige generasjoner) opp mot hvordan noe er blitt til (design) og hvordan jeg føler det akkurat nå.

Selv kan jeg uten videre svare ja på 1 og 3, selv om 1 kommer best ut her. Alternativ 2 tester ikke annet enn fordommer hos dem som har laget spørsmålsalternativene for BHA.

Å gjette resultatet av testen, var lettere enn å lete med dårlige briller etter en tekanne i bane om Mars.

I morgen på Dekodet finner du testen som viser at du egentlig er kristen.

tirsdag 14. juli 2015

Agurktid for argumenter mot Jesus

Hvis det er én gruppe som ikke tar ferie, så er det konspirasjonstenkere. Og hvis det er én gjeng blant disse som heller ikke sover bort sommernatten, så er det den som hevder at Jesus ikke har eksistert.

Og skulle de likevel gjøre minst én av delene, mangler det ikke folk som sprer gamle linker. 

Dermed er det bare å feste de sedvanlige putene i taket i møte med tilsynelatende besnærende argumenter som glir rett inn i opptil flere ateist- og alternativmiljøer. At påstandene ikke holder vann, teksten er formulert svært misvisende og uten støtte fra normal historieforskning, spiller liten rolle. 

Ikke aner man noe om det, ikke bryr man seg. For det spiller selvsagt egentlig ingen rolle om Jesus har eksistert (man er jo selvsagt helt nøytral på dette feltet) og dessuten er argumentene så knakende gode at det må kreve noe i nærheten av overnaturlige anstrengelser å svare på dem.

Mens man ikke ser at det de i stedet gjør, er å etablere en modellmakt som det krever noen smuler anstrengelse å tenke seg ut av. Altså ikke noe for ... skeptiske ateister.

En av linkene som spres i sommer er denne med Fem grunner til å mistenke at Jesus aldri har eksistert.

Hvem som har skrevet dette? En historiker? En religionsviter?

En med inngående kjennskap til gresk eller arameisk? En professor i ett eller annet ikke altfor lite relevant fag?

Noen fra et rimelig livssynsnøytralt og normalvitenskapelig orientert miljø?

Ikke helt. Vi snakker om Valerie Tarico, en ... psykolog som skriver for ... Alternet, et nettsted med alternative vinkler på det meste. Ikke minst på kristen tro eller mer presist på omtrent hva som helst av vanlige oppfatninger blant konservative kristne i USA:

Som at Jesus har eksistert.

Et kjennetegn på slike artikler er at man er dårlig kjent med forskning. Dermed fremstiller Tarico  sære og ofte ikke-faglige tanker som om det skulle være mainstream på universitetene. 
Most antiquities scholars think that the New Testament gospels are “mythologized history.” In other words, based on the evidence available they think that around the start of the first century a controversial Jewish rabbi named Yeshua ben Yosef gathered a following and his life and teachings provided the seed that grew into Christianity. At the same time, these scholars acknowledge that many Bible stories like the virgin birth, miracles, resurrection, and women at the tomb borrow and rework mythic themes that were common in the Ancient Near East, much the way that screenwriters base new movies on old familiar tropes or plot elements. In this view, a “historical Jesus” became mythologized.
Ja, siden Det nye testamentet fremstiller Jesus som en som kan snakke med Gud, gjøre mirakler og ble reist opp fra de døde, er det ikke til å unngå at "Most antiquities scholars" - uansett livssyn - forsøker å forklare dette uten å lene seg mot overnaturlige premisser..

Men det betyr ikke at de mener påskefortellingene er basert på gamle mytiske temaer fra Midtøsten. Dette er noe vi primært finner hos nymotens esoterikere, uten fagbakgrunn eller forståelse for de opplagte jødiske motivene  bak den kristne påskefortellingen.

Tarico er ikke mindre misvisendenår hun skriver at
The notion that Jesus never existed is a minority position.  Of course it is! says David Fitzgerald, the author of Nailed: Ten Christian Myths That Show Jesus Never Existed at All.  Fitzgerald points out that for centuries all serious scholars of Christianity were Christians themselves, and modern secular scholars lean heavily on the groundwork that they laid in collecting, preserving, and analyzing ancient texts.  Even today most secular scholars come out of a religious background, and many operate by default under historical presumptions of their former faith.
Nei, oppfatningen at Jesus ikke eksisterte er ikke en "minoritetsposisjon" blant forskere. Den er så godt som ikke-eksisterende hos andre enn en halv håndfull ateistiske aktivister. Dermed er det forståelig at hun sammen med Fitzgerald må koke opp en forklaring på hvorfor forskere av alle livssyn er så enige om at Jesus har eksistert. 

Grunnen er altså ikke at de bruker normale fagmetoder, men at de egentlig er frafalne kristne som ikke har våget å ta steget like langt ut som noe så nøytralt som ateistiske aktivister.

Hva så når Tarico forlater metaplanet og blir mer konkret? Blir artikkelen bedre?

Nei, den blir verre.
1. No first century secular evidence whatsoever exists to support the actuality of Yeshua ben Yosef.
Hun siterer Bart Ehrman til støtte for at dette tyder på at Jesus ikke har eksistert. Mens Ehrman altså formulerer seg som han gjør, for å vise hvordan forskere tenker og at dette er akkurat som man skulle vente, hvis Jesus var en historisk person som virket i en avkrok av en avkrok av Romerriket i et par år. 


Tarico fortsetter med å hevde at
2. The earliest New Testament writers seem ignorant of the details of Jesus’ life, which become more crystalized in later texts.
Mens dette i realiteten handler om hva de som skriver velger å vektlegge. Fødsel og barndom var ikke det viktige for hva Markus (som forskere flest regner skrev det første evangeliet, på 60-70-tallet, dels basert på eldre kilder) eller Paulus (som skrev fra rundt år 50) ville formidle.

I tillegg fokuserte Paulus et annet sted. Han skrev ingen biografi, men brev om lokale utfordringer i menighetene han hadde bygget.

Det et elles ikke uvanlig også hos hedenske forfattere at de senere skriver mer enn de første, siden man gjerne vil ha med mer og ikke bare gjenta første taler. 

At det stadig dukker opp bøker med flere detaljer om andre verdenskrig, er ikke det beste argumentet jeg kjenner mot at det ikke var noen andre verdenskrig. 

Tredje punkt viser igjen hvor lite kjent Tarico er med antikkens historieskrivere.
3. Even the New Testament stories don’t claim to be first-hand accounts.
Det er rene unntak at antikke biografier er skrevet av noen som selv var til stede. Det er normen å basere seg på andre kilder, som øyenvitner eller andre som har skrevet om dette før. Slik Lukas innleder med å fortelle at han hadde gjort.

Evangeliene i Det nye testamentet gjør akkurat det samme som antikke biografier.

Med det lille unntaket at Johannes-evangeliet hevder å være skrevet av et øýenvitne.

Så skulle man tro at Tarico nå har toppet muligheten for å understreke sin manglende kunnskap, men neste punkt overgår alle andre til sammen. 
4. The gospels, our only accounts of a historical Jesus, contradict each other.
Hadde Tarico lest hvilken som helst av to eller flere antikke eller moderne biografier om samme person, ville hun sett at alle motsier hverandre på en rekke punkter. Det er ingen forskjell om de handler om Alexander den store eller Max Manus.

Historikerne ser ikke dette som tegn på at ingen av disse har eksistert. I stedet konkluderer de med det helt åpenbare at de ikke bare skriver av hverandre, men bygger på ulike kilder og øyenvitner som aldri sier helt det samme. Det er bare å lese hvordan dagens aviser dekker samme sak... 

Taricos leverer her i beste fall et argument mot Bibelen som ufeilbarlig, ikke mot Jesus som person.

Femte punkt er mer forstelig, men gjør at Tarico ufrivillig synliggjør en svært viktig side ved  debatten.
5. Modern scholars who claim to have uncovered the real historical Jesus depict wildly different persons.
Ja, slik Albert Schweitzer viste for over hundre år siden er mye forskning på Jesus et stykke på vei  knyttet til personlige og/eller politiske prosjekter (enten man nå er kristen eller ei).

Videre er det slik at forskere ikke får store overskrifter og faglig kred om de havner på  konklusjoner som minner om noen kirkelige.

Muligheten for å bli enige reduseres også av at fagmetoden nærmest forutsetter å se bort fra mirakelpåstander og annet som gir et bilde av Jesus som mer enn et menneske. Som nevnt inledningsvis er en rimelig normal løsning at det har skjedd en senere mytologisering (selv om spillerommet for dette er blitt mye kortere ettersom man nå daterer flere tekster mye nærmere Jesus enn for hundre år siden) av deler av fortellingen.

Noe som gir den utilsiktede bieffekten at man velger å vektlegge ulike poenger og strever med å få regnestykket til å gå opp og ender på ganske forskjellige personer.

Det man da sitter igjen med kan betones på ulike måter. Man kan mene at kildene (om man fjerner ting som mirakler og påstander om at JEsus er Guds Sønn) viser at han var religiøs opprører, politisk reformator, humanistisk tenker, Messias-gærning, apokalpyptisk profet eller annet.

Men det betyr ikke at man kan skylde ut barnet med badevannet. Man kan ikke bruke det til å si at det ikke eksisterte en jøde som het Yeshua som ble døpt av Johannes, hadde disipler, underviste i lignelser, ble korsfestet og døde.

I hvert fall om man ønsker å drive normal historieforskning.

Oppfølging oktober 2015: 9 ting Valerie Tarico mener mange tror feil om Jesus

mandag 6. juli 2015

Hva ville C.S. Lewis sagt til Richard Dawkins?

Noen utvekslinger er dessverre ikke enkle å gjennomføre, men Peter Williams gjør en god jobb på drøyt 20 minutter her - og enda bedre og mye grundigere i boken dette er basert på.



Hvis det er noe som kjennetegner Gud - en vrangforestilling (eller Gud - mange vrangforestillinger som er en mer presis tittel), er det at Dawkins ikke har greie på ting som gudsargumenter, analytisk filosofi, teologi, C.S. Lewis, historie, Hitler osv., slik noen hvis navn ikke skal nevnes har vist her.

Dermed er oppfatningene om boken delt i to hovedgrupper.  Man synes den er fabelaktig god om man selv heller ikke har greie på ting som gudsargumenter, analytisk filosofi, teologi, C.S. Lewis, historie, Hitler osv.

Ellers synes man den er pinlig dårlig.

torsdag 2. juli 2015

Evolusjonister og andre dyr

Jurassic World er en av de bedre actionfilmene fra de seneste årene, ikke minst fordi den ikke tar seg selv så høytidelig. Når den også stimulerer til debatt, er det fordi kreasjonisme heller ikke her til lands er en fossil levning.
Kort duell som kjenneteges ved at den er ... kort. 

Dermed hadde Korsets Seier et større oppslag i forrige uke, med den noe eleverte evolverte tittelen Kristnes evolusjon.

Mens det kanskje ikke er like evolvert å kalle de som holder seg til normal vitenskap for "evolusjonister".

Nå er det nok likevel bare å vende seg til begrepet, selv om det tilslører i den forstand at det oppfattes som man står for en "isme" eller ideologi om man i likhet med paven og de fleste større kirkesamfunn mener at Gud har skapt ved evolusjon.

I realiteten er det i stedet slik at hvis noen holder seg til ismer eller ideologier i sin omgang med Bibel og vitenskapen, er det kreasjonistene.

Når jeg sier det, er det ikke for å si at dermed må kreasjonistene ta feil.

Grunnen er at mens vi finner et bredt spekter av livssyn og ideologier hos dem som mener at mennesket er blitt til ved evolusjon, er spekteret heller smalt hos kreasjonister.
- Det er ikke tilfeldig at det overveldende flertallet av naturvitere støtter evolusjonslæren. Skal du avvise den læren, må du i 99 av 100 tilfeller ha et kristent eller islamsk syn. Det betyr ikke at det ikke finnes spørsmål, men det er den teorien som ser ut som den beste forklaringen, sier han.
I redelighetens navn hadde det dermed vært en bra utvikling om man slutter å kalle dem som holder seg til normalvitenskapen for "evolusjonister", på samme måte som man ikke kaller dem som holder seg til tyngdekraften for gravitasjonister eller relativitetsteorien for relativister.

Spørsmålet er ikke om man er evolusjonist eller kreasjonist, men om man holder seg til normal vitenskap eller har laget seg sin egen.

onsdag 1. juli 2015

Rar religion

Siden jeg ble oppringt av Korsets Seier og spurt om jeg kunne si noe kort om et vendepunkt i livet, var det vanskelig å komme utenom min mer enn lettere kopernikanske vending.

Det ble ikke vanskeligere av at jeg mistenker det er ganske relevant for bladets målgruppe.

Muligens var det fordi mysingen ga såpass mersmak 19.6., at jeg fikk en ny telefon som resulterte i tre sider om kreasjonisme og evolusjon 26.6, altså i nummeret som er ute nå.

Mer om dette evig tilbakevendende temaet i morgen.