Når skeptikere endrer mening

Jeg har lenge lurt på hvorfor ivrige og oppegående skeptikere så lett kan falle for myter. Ikke minst de som setter sin ære i research og av gode grunner ønsker å forholde seg til normalvitenskap.

Men så var det altså dette med at hjertet har sine grunner som forstanden ikke forstår.

Det er vanskelig å forstå hva som ellers kunne få en skeptikernestor som James Randi i en mailutveksling for noen år siden til iherdig og indignert å forsvare en ung ateist som hevdet at Kirken i middelalderen henrettet alle som mente jorden var rund.

Vi ser det samme når noen faller for kultarkeologi som styrker synet på kristne som så godtroende og konspiratoriske at de både tror at Jesus har eksistert og har konstruert bevis til støtte for dette.

Derfor står det respekt av dem som vedgår at de har tatt feil. En av dem er Gunnar Roland Tjomlid som dessverre er blitt grovt angrepet av folk som vil sverte ham som skeptiker, eller som tror på denne svertingen. Heldigvis har redaktører og andre fått noen ahaopplevelser, slik at Nettavisen beklager Tjomlid-hets.

Men nå er det altså Gunnar selv som beklager og forteller om Ting jeg har endret mening om.

Ikke overraskende er dette nettopp områdene nevnt over.

I min tidlige fase som skeptiker og nyerklært ateist oppdaget jeg noen artikler på internett hvor jeg kunne lese at Jesus Kristus var en kopi av mange andre gudefigurer. Det fantes nemlig et utall tidligere guder, blant annet fra egyptisk, gresk og indisk mytologi, som hadde påfallende mange likheter med den kristne guden.

Konklusjonen var opplagt:

Med andre ord: Jesus Kristus er en myte!

Dette brukte jeg som kjerneargument i mange diskusjoner med kristne. Og hvordan kunne de bortforklare dette? Er det ikke litt for tilfeldig at Jesus har alle disse gudommelige og spesielle egenskapene som overlapper med en hel rekke tidligere guder – som kristne ikke tror på? Burde de ikke da være like skeptiske til sin egen gud?

Argumentet var godt – hvis det hadde vært korrekt. Problemet er at det er det ikke. Disse påståtte fellestrekk mellom Horus, Attis, Mithra, Krishna, Dionysos og Jesus, som blant annet er blitt popularisert gjennom filmen Zeitgeist, stemmer ikke.

Det var lenge like opplagt for ham at man i middelalderen mente jorden var flat. Faktisk er dette så opplagt for de fleste at favorittfrasen når noen med alternative tanker møter motstand er at "det samme skjedde med dem som trodde jorden var rund".

Altså den imponerende logikken at "har noen tatt feil om at andre tok feil før, må jeg ha rett nå".

Jeg har aldri selv brukt argumentet på den måten alternativtroende bruker det, men jeg trodde også at folk flest frem til rundt 1800-tallet mente at jorden var flat. Det hadde jeg alltid hørt. Det var jo allmennkunnskap. Var det ikke til og med slik at datidens sjømenn som seilte langt ut på havet var redde for å kunne falle utfor kanten av verden?

Neppe. Det trodde nok få eller ingen sjømenn. Menneskeheten har visst at jorden var rund i veldig lang tid, hvertfall i over 2000 år. De gamle grekerne visste det. Kristne ledere i middelalderen visste det. Nordmenn visste det beviselig for nesten 1000 år siden.

At alle trodde jorden var flat frem til relativt moderne tid, er en myte. Og det er en moderne myte. Myten oppstod faktisk så sent som på 1800-tallet, og har vært umulig å bli kvitt siden.

Nå betyr ikke dette at Gunnar dermed har fått et nært og godt forhold til Jesus eller Kirken. Men det er altid bra når noen får et nært og godt forhold til kilder og normalvitenskap også på områder der hjertet kan ha sine grunner forstanden ikke forstår.