Kan ikke debattere, vi er jo uenige!

Enten det er agurktiden, eller mer gjennomgående ligger i tiden, har Håvard Nyhus' innlegg om nyateismen i Dagbladet ikke bare vist effekten av Møllers tran, men av en litt tilsvarende type retorikk mot nyateister som de selv bruker.

Jeg kommer sterkere tilbake til dette med Gud og sånn og slik i forbindelse med en boklansering om én uke, men skal ta opp noe annet siden såpass mange nye og gamle ateister har kappet om å vise at Nyhus er på sporet av noe.

Nærmere bestemt hvordan denne type spørsmål behandles i offentlig samtale, i og utenfor kommentarfeltene.

For dette handler for litt vel mange ikke om argumenter, men om at man misliker konklusjoner. Og siden man gjør det, er det ingen grunn til å ta noen debatt.

Følgende kommentar trenger kort sagt ikke mange kommentarer.

Jo visst har jeg interesse av argumentasjon. Jeg har debattert medisinsk etikk, verdifilosofi og religionskritikk i over 30 år. Men jeg er kresen på hvem jeg debatterer med.

La meg forklare meg slik:
Hvis du var ute etter fakta; Ville du spurt en jøde om risikoen ved omskjæring? Eller en kristen om det fins usynlige overnaturlige spøkelser som jesuser og andre hellige ånder? Ville du rådført deg med en Taliban-kriger i spørsmål om menneskerettigheter?

Hvorfor ikke? Fordi de på et helt grunneggende nivå gjennomgående har kompromittert sin troverdighet.

Så lenge en person misbruker sine intellektuelle evner til religiøs tenkning, kan vi heller ikke ha tillit til deres "rasjonalitet" i andre sammenheng.  

Derfor spør jeg heller ikke Bjørn Are Davidsen om hva han syns om Dawkins.

På samme måte som det kan være grunner til ikke å spørre en nyateist hva han (som det ofte er) synes om Gud/Jesus/kristne.

I hvert fall om man er ute etter fakta.

Hva kan så ligge bak denne ikke bare imøtekommende kommentaren?

Én mulighet er at man tenker at det ikke er mulig å debattere med noen med fastlåste meninger. Man oppfatter at en selv alltid er åpen for motforestillinger og kun styres av den objektive kvaliteten på argumenter, og at det forholder seg motsatt for slike som gudstroende.

Til tross for at det nok finnes forhold det er mer empiri for.

En annen mulighet er at det ikke er mulig å debattere med noen som er uten argumenter. Som med dem som uten argumenter definerer alle varianter av gudstroende til å ligge der.

En tredje mulighet er at alle som kommer fram til noe annet enn meg ikke tenker klart. Og man kan ikke diskutere med noen som ikke tenker klart, er den klare tanken.

En fjerde er at det ikke er mulig å debattere med noen som ikke forholder seg til fakta. Selv om det ikke er et faktum at ingen gudstroende gjør det, er det jo nærmest varemerket til Bjørn Are Davidsen.

En femte er at det finnes noen meninger som er såpass umulige at det uansett ikke er verdt å bruke tiden på. Det som nytter mot Taliban er ikke diskusjoner, men droner.

At man nettopp trenger argumenter og diskusjoner for å avklare i hvilken grad og vise hvor disse forholdene faktisk gjelder, er ikke så viktig for atskillige nye og gamle ateister, skal vi dømme etter kommentarfeltene.

Man har så mange fastlåste standpunkter uten argumenter at man ikke trenger å tenke klart eller la seg forvirre av fakta.

Kort sagt såpass umulige meninger at diskusjoner ikke nytter.