tirsdag 31. juli 2012

Doktorert sitat

Som det argumenteres for i Cracked-oppslaget Arild Nordby linket til i kommentarfeltet på gårsdagens sitatsurfing, er det ett og annet som tyder på at vi ikke alltid finner sitater eller argumenter fordi vi ærlig og oppriktig søker sannheten og etterprøver våre egne meninger.

I stedet handler mye om å markere revir og etablere overhøyde. Siden jeg vet at jeg har rett er jeg selvsagt egentlig støttet av alle gode krefter. Siden jeg vet at motstanderne tar feil, er de egentlig dumme og slemme.

Selv om et utrenet øye ikke oppdager det like fort som meg.

Siden jeg har rett, trenger jeg ikke etterprøve gode sitater. Det er til og med slik at selv om de skulle vise seg å være feil, spiller det ingen rolle, fordi jeg jo siterte dem i beste mening. Og har rett, i ånden.

Ett av de angivelige sitatene som til tider dukker opp (de er til og med observert som bakgrunnbilde på facebook, noe som mer enn antyder hvor viktige enkelte ser dem) fremgår av følgende illustrasjon:


Det hevdes med andre ord at Hippokrates har sagt at
Men think epilepsy divine, merely because they do not understand it. But if they called everything divine which they do not understand, why, there would be no end to divine things. We will one day understand what causes it, and then cease to call it divine. And so it is with everything in the universe.
Og siden vi altså snakker om legekunstens far, er dette både godt sagt og noe vi bør legge oss på hjertet. Ikke minst fordi det jo er i rake motsetning til hva disse religiøse har ment, noe vi også ser av hvordan kristne tilla sykdom og lidelser ånder og demoner i antikken og middelalderen.

Men det er altså ikke bare i rake motsetning til hva disse religiøse angivelig skal ha ment. Det er også i rake motsetning til Hippokrates.

Her burde noen begynt å stusse, hvis man faktisk har noen grader av historisk musikalitet. For hvis det er én ting man bør vite om ham, er det den hippokratiske ed, altså den som leger har måttet love på tro og ære de seneste par tusen år.

Og den åpner ikke ... helt slik som det angivelige sitatet over skulle tyde på.

Jeg sverger ved legeguden Apollon, ved Asklepios, Hygieia, Panakeia og alle guder og gudinner, og tar dem til vitner på at jeg skal overholde denne eden og kontrakten etter egen evne og vurdering.
Hippokrates la med andre ord såpass stor vekt på eksistensen av noe guddommelig at det er en helt sentral del av hans tenkesett.

Hvor kommer så dette sitatet fra?

Som så mye er det ikke mulig å spore lenger tilbake enn moderne tid. Og denne gangen til enda mer moderne enn vanlig. Det synes å dukke opp første gang i Carl Sagans Kosmos, altså hans TV-serie fra 1980-tallet der han viser like stor iver og kunnskap om universet som han viser manglende iver og kunnskap om historien.

Det er i denne boken han med brask og bram beskriver middelalderen som et tusen års stillstand, eller "det årtusenlange tomrommet" av filosofer og vitenskapsmenn mellom år 415 og 1493.

Enten Sagan nå har doktorert sitatet selv i iveren eller bare funnet det hos andre, er det altså ikke uventet at han deler det.

Har så Hippokrates sagt noe som i det minste ligner på sitatet?

Ja, utvilsomt. Inspirasjonen er hans verk om Den hellige sykdommen, om nettopp epilepsi. Der sier han at
It is thus with regard to the disease called Sacred: it appears to me to be nowise more divine nor more sacred than other diseases, but has a natural cause from the originates like other affections. Men regard its nature and cause as divine from ignorance and wonder, because it is not at all like to other diseases. And this notion of its divinity is kept up by their inability to comprehend it, and the simplicity of the mode by which it is cured, for men are freed from it by purifications and incantations. But if it is reckoned divine because it is wonderful, instead of one there are many diseases which would be sacred; for, as I will show, there are others no less wonderful and prodigious, which nobody imagines to be sacred.
Hippokrates holder seg med andre ord til et syn på all sykdom som noe som har naturlige forklaringer, og var nok den som størst grad fikk innført en konsekvent tenkning på dette feltet. Vi finner i hvert fall at han det til felles med de fleste leger vi kjenner i tiden etter, enten vi snakker om antikken eller middelalderen.

Men det er noe annet enn å si at det ikke finnes noe guddommelig, noe han selv understreker i samme verk.
And the disease called the Sacred arises from causes as the others, namely, those things which enter and quit the body, such as cold, the sun, and the winds, which are ever changing and are never at rest. And these things are divine, so that there is no necessity for making a distinction, and holding this disease to be more divine than the others, but all are divine, and all human.
Vi ser her den samme forståelsen av sammenhenger som vi finner hos Aristoteles og hos kristne og muslimske leger (tross alle myter om det motsatte), teologer og naturfilosofer i senantikken og middelalderen. Man bruker ikke det guddommelige til å forklare bevirkende årsaker i naturen.

Det er ingen God of the gaps-tenkning hverken hos Hippokrates, Augustin eller Aquinas.

Når noe man tidligere ikke forstod fikk en plausibel forklaring, reduserte det ikke troen på noe guddommelig. Hippokrates så kort sagt ingen motsetning mellom en naturlig og guddommelig forklaring siden alt i naturen, ikke minst naturlover, dypest sett springer ut av det guddommelige.

Dermed står vi igjen med at dette sitatet som spres på selveste Nettet ikke avslører fortidens myter, men modernitetens.

Det er først de seneste par hundre år vi har fått det for oss at gudstro skyldes manglende kunnskap om naturlige sammenhenger. Den angivelig rake motsetningen mellom tro og vitenskap ble skapt på 17-1800-tallet av ivrige opplysningsfilosofer og politiske polemikere. Det er i nyere tid man har begynt å snakke som om vitenskapelige oppdagelser underminerer gudstro.

Og siden ting her som ellers henger sammen er det først de seneste generasjonene at større grupper har begynt å lese Bibelen som naturvitenskap. Dermed er deler av evolusjonsdebatten blitt mer tilspisset enn nødvendig, selv om den altså ikke var så tilspisset på Darwins tid som mytene vil ha det til (mer om det f.eks. her og her).

Kreasjonismen er kort sagt like mye et barn av moderniteten som nyateismen. Det er nok derfor begge grupper er så glade i å dele sitater som bare må være sanne.

mandag 30. juli 2012

Sensasjon: Fusk og fanteri på internett

Vi svinger oss langsomt inn mot sånn noenlunde normal blogging med en liten innsmett eller tre om ulike typer sitater som går sin seiersgang på selveste Nettet.

Og gjør de det, vet vi jo at vi må være på vakt, for ikke å si tå hev.

Har vi som enkelte med oss Davidsens tredje lov i bakhodet ("Har en nyateist sagt noe utenfor eget fagfelt, er det sannsynligvis feil") blir det ekstra interessant å finne ut hvor de har tingene fra siden jeg nå engang ikke tror at de finner på det selv, fra løse lufta.

I stedet har vi nok å gjøre med et fenomen som ofte kalles tro og tillit (altså en sunn og viktig menneskelig egenskap), men som dess sterkere man står for noe kan ende i blind tro på egne forbilder og sitatdelende miljøer.

Kort sagt kommer man ikke på tanken å sjekke gode sitater som støtter egen sak. Det hele er i perioder sitatsurfing på linje med kreasjonister som stadig deler tøv som at Darwin omvendte seg på dødsleiet.

Ett av de seneste uttrykkene for dette handler om de amerikanske grunnlovsfedrene slik det fremgår av følgende bilde lagt ut for å vise hvor dumt det er for republikanere i USA å tenke at konstitusjonen er skrevet av noen med en kristen eller engang gudstroende bakgrunn.


Nå kan det jo til tider være vanskelig å konkludere entydig om hvilke av grunnlovsfedrene som var kristne i en eller annen forstand og hvilke som var deister som markerte avstand til kristne konfesjoner, men altså trodde at Gud eksisterte, selv om han var mer enn lettere tilbaketrukket.

Men man trenger ikke mye historisk gangsyn for å stusse over en del slike sitater. John Adams var utvilsomt gudstroende og tilhenger av religion, selv om han etterhvert nærmet seg deismen.

Tar man seg dermed bryet med å se etter, oppdager man på tre minutters googling at det angivelige sitatet av ham er bløff.

Riktignok har han skrevet setningen "This would be the best of all possible worlds if there were no religion in it", men den er altså tatt noen smuler ut av sammenhengen. I dette brevet han skrev til Thomas Jefferson (kildene er oppgitt nederst i punkt 5 her) står det at
Twenty times, in the course of my late Reading, have I been upon the point of breaking out, "This would be the best of all possible Worlds, if there were no Religion in it." ! ! ! But in this exclamati[on] I should have been as fanatical as Bryant or Cleverly. Without Religion this World would be Something not fit to be mentioned in polite Company, I mean Hell.
Med andre ord ... litt annerledes.

Hva så med de andre sitatene?

Vi rekker ikke å ta alle og noen er muligens riktige, hvis vi ser bort fra Jefferson-sitatet. Her snakker vi ikke om noe som er tatt ut av sammenhengen. Vi snakker om et sitat som ikke finnes i noen sammenheng.

Det tilhører rett og slett den type sitater som ble skapt i fleng på 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, av ideologisk ivrige modernister som ønsket å vise hvor mye deres egen sak var støttet av oppegående folk og hvor mye dumt kirken hadde ment i historien.

Sitatet av Jefferson finnes i en bok, men den er ikke eldre enn 1906. I John E. Remsburgs Six Historic Americans kan vi lese at (se punkt 3 her).
I have recently been examining all the known superstitions of the world, and do not find in our particular superstition [Christianity] one redeeming feature. They are all alike, founded upon fables and mythologies.' (Letter to Dr. Woods)
Sitatet er imidlertid dels blitt presentert i ulike varianter og dels til ulike adressater som i brevet til denne ukjente Dr. Wood og som et brev til Peter Carr, men uten datoer eller andre måter å finne dem på.

Dermed er det bare å lete om man skulle lure på om det likevel er ekte - uten at det er noen grunn til å holde pusten i mens.

Overlever Internett denne grausame salben kommer vi tilbake med flere sitater i morgen.

søndag 29. juli 2012

Hva som helst observert igjen

En sjøorm gjør dessverre ingen sommer.

mandag 16. juli 2012

Besøkelsestid

Et spørsmål forskere vil arbeide med å besvare i tiårene fremover er hvorfor innlegget om  Hjortefot fra 2007 er blitt det best besøkte på Dekodet seneste uke med 66 treff, 30 av dem siden i går.

Skal forske nærmere på søkeord når jeg kommer plutselig tilbake.

onsdag 11. juli 2012

Ferie skyldig

Som man kan ha merket er det noen smuler feriemodus på Dekodet for tiden, og det øker utover natten med pålandsvind i retning et syvende underverk og en restaurant eller elleve i Bodrum.

Men siden du opplagt ikke er på noe av dette når du leser her, kan vi jo i det minste rette opp tidligere forsøk på indoktrinering i favør av flere av kjepphestene i stallen med å lenke til tre bloggposter med Jørgen Aurebrekks "relativt grundige" (og ikke minst relativt vennlige og saklige) kritikk av Svar Skyldig - om nye ateister og new age.

Skal jeg være ærlig er dette faktisk ganske så hyggelig og konstruktivt, både fordi Aurebrekk støtter meg på opptil flere punkter, ikke har innvendinger til enkelte av kapitlene (selv om det nok mest er fordi han ikke kjenner stoffet) og så mye av kritikken er til å lære av.

Og ikke bare når det gjelder mine egne formuleringer og behovet for presiseringer og utdypninger av denne type stoff, som altså er så egnet til å misforstå, slik vi har hatt noen runder om før her på bruket.

Siden manus til en sterkt utvidet og atskillig bearbeidet nyutgave (boken er for lengst utsolgt fra forlaget) ble levert for et par måneder siden (av første del, Jesus-stoffet kommer etter planen i en tilsvarende utvidet nyutgave neste år), er det også godt å se at mye av denne type innvendinger allerede er tatt hensyn til.

Samtidig er det nok noen formuleringer som bør ses på igjen hvis det ikke er for sent, samtidig som det er opplagt at jeg bør google mitt eget navn oftere for å oppdage denne type stoff i tide.

Se ikke bort fra at det også kan komme noen kommentarer til noen av poengene når sommerens underverk er ferdig dekodet.

I mens er det altså ikke forbudt for flere å gi uttrykk for om man er enig eller uenig i kritikken.

Titusener på titusener knuffer og knuger

Det er ikke bare Se og hør som opplever at kongestoff selger. Innlegget på Verdidebatt i forrige uke om Media og myter i kongehuset har nå passert 10 000 treff og over 200 kommentarer.

Dette utviklet seg forutsigbart nok til den sedvanlige fektingen mot forumets to nyateistiske musketerer som red sine kjepphester med bravur mens de tegnet opp relativt ... ukjente historiske kart.

Samtidig som det var hyggelig å få såpass mye støtte av en ganske så informert ateist.

Så er jo alltid spørsmålet hvordan man skal ta slike debatter når partene så til de grader snakker forbi hverandre og normale historiske kilder og konklusjoner ikke oppfattes som interessante eller riktige. Skal man smile, blåse seg opp, synliggjøre adrenalin, fortsette å forklare grundig eller riste støvet av sine føtter?

Selv er jeg vel i perioder fristet til å gjøre alt på en gang, men av hensyn til uskyldige tilskuere har jeg så langt valgt å fortsette lenge nok til at noen hovedpoeng er formidlet og forstått, og det bør være litt opplagt hvem som forholder seg til saken og hvem som ikke gjøre det.

Men her kan det like opplagt være flere meninger.

Skulle noen av de omtalte tilskuerne befinne seg i nærheten hadde det vært interessant å få noen kommentarer.

mandag 2. juli 2012

Leserbrevene som ble avvist - 4

Ingen tviler på at vi har flere på lur i serien Leserbrevene som ble avvist, men siden forrige bloggkommentar er blitt en bestselger, kan vi ta med det vi sendte til Aftenposten i anledningen, fullt klar over at den type innlegg sjelden kommer på trykk.

Noen risikerer nok å kjenne igjen deler av dette.
Dronningen er ikke historiker
At aviser kan bli bedre på oppfølgingsspørsmål og faktasjekk fremgår dessverre av intervjuet med Dronning Sonja 30.6.

Vi ser dette når dronningen forsvarer prinsesse Märta Louise mot kritikk med "Tenk bare på heksene som ble brent på bålet fordi de trodde at jorden var rund".

Denne type tøv burde vært luket ut siden det i realiteten er som om dronningen hadde bedt oss tenke på den gang Einar Gerhardsen ble president i Sverige, og det for Høyre. Slikt trykker man ikke.

Kort sagt er det slik at ingen ble brent fordi de trodde at jorden var rund. Både før etter og under middelalderen var det godt kjent i den kristne del av verden at jorden ikke var flat.

Tross alle myter om det motsatte vil man streve med å finne noen som er blitt henrettet for vitenskapelige teorier i middelalderen eller renessansen. For hvorfor skulle noen bli det?
Når skaden først har skjedd og dronningen fremstår all offentlighet med dette i stadig flere aviser, er det selvsagt bare én løsning.

Den absolut störste tystnad.